I en artikkel i denne utgaven varsler vi eldre reisende om å sjekke reiseforsikringen ekstra nøye. Det er nemlig slik at når man passerer 67 får man gjerne dårligere vilkår. Det gjelder i størst grad hos kortselskapene, men også hos de ordinære forsikringsselskapene.

Seniorsaken er misfornøyd med dette, og setter sin lit til den nye «likestillings- og diskrimineringsloven» som skal komme til nyttår. Der blir det forbudt å diskriminere på alder både i det offentlige og i det private.

Men her må politikerne trå litt varsomt. Det er ikke diskriminering å bruke sannsynlighetsberegning når man beregner forsikringspremier. Unge bilførere betaler mer enn de voksne. Det virker å være akseptert. For det virker helt logisk. På samme måte er det logisk at eldre har hyppigere behov for helsetjenester, enten de er på ferie eller ei.

Vi har sett fra USA et skrekkens eksempel på hva som skjer nå politikere begynner å styre forsikringsbransjen. Under det omstridte «Obamacare» skulle plutselig alle ha samme forsikringspremie, uavhengig av om de var syke eller friske. Det er en flott tanke, men da snakker man ikke lenger om forsikring, men om statsstøtte.

[ annonser ]

Problemet er at forsikringsbransjen er for feige til å tale politikerne imot. De befinner seg i en gjennomregulert bransje, og er avhengig av sitt nære – ofte altfor nære – forhold til politikerne. Men når politikerne er på feilspor må forsikringsbransjen si fra. For hver ekstra regulering som påtvinges denne bransjen blir det dyrere for de med en ordinær risikoprofil å kjøpe forsikring. Det er det største problemet.

Dag A. Ekeberg, redaktør (flere lederartikler)

(© Thailands Tidende. Utgave 10/2017 – 1. oktober 2017)