De siste årene har det dukket opp kaffebarer over alt. Kaffe har blitt trendy og selges fra små familieeide barer på bygda – og i fancy kaffehus i eksklusive kjøpesentre.
Det er snakk om hundretusener av slike barer. Kaffebarkjeden Cafe Amazon, som blant annet er å finne på de fleste av PPTs større bensinstasjoner, har nå over 1700 utsalgssteder i Thailand. I juli etablerte kjeden seg i Japan. De planlegger å åpne hundre barer der i løpet av tre år.
Bloddyrt hos Starbucks
Amerikanske Starbucks er etablert i alle Robinson varehus, samt i mange litt mer fasjonable gater og butikksentre. I juli passerte de 300 utsalg i Thailand.
En kaffekopp på Starbucks koster nok mer enn den smaker for de fleste thaier. 135 baht for en mellomstor kopp cappuccino betyr at ordinære arbeidsfolk må sette av hele lønnen sin til kaffe hvis de skal ha råd til å drikke 2–3 kopper pr dag.
Dette er altså forbeholdt velstående folk, og de som liker å «vise ansikt» ved å bli sett på de fasjonable kaffebarene.
Starbucks bruker ikke lokalt produsert kaffe, men har sine egne blandinger laget av kaffebønner fra mange ulike land.
1/3 pris på Southern Coffee
En mye rimeligere kjede er Southern Coffee. De har store kaffebarer rundt i mange kjøpesentre. De står ikke noe tilbake for Starbucks når det gjelder interiøret. Samtidig er prisene en tredjedel eller lavere. Cappuccino koster 45 baht, som altså er nøyaktig en tredel av prisen på Starbucks. Vår erfaring er at kaffen hos Southern Coffee er mer aromatisk og lages litt sterkere enn hos Starbucks.
En kilo per person
Kaffebarer har hatt en voldsom utvikling de siste 15 årene. Det er bare få år siden frysetørret pulverkaffe dominerte i Thailand. Selv finere restauranter kunne finne på å servere «Nescafe». Dette har endret seg. Ifølge den internasjonale kaffeorganisasjonen konsumerer thaiene 72.000 tonn kaffe per år. Det er 1,07 kilo per innbygger.
Dette høyere enn mange land Thailand sammenligner seg med, men fortsatt mye lavere enn i Norge – hvor kaffekonsumet er på 8,68 kilo per innbygger.
Mye pulverkaffe
Mens pulverkaffe i Norge stort sett har vært et glass med Nescafe eller Moccona, inntok produsentene det thailandske markedet med det som kalles «3 in 1» for drøyt ti år siden.
Da slapp plutselig thailandske kaffedrikkere å blande melkepulver og sukker i kaffen. Alt kom i en liten pose – nok til en kopp. Dette slo an. Mange oppfattet det som billigere enn å måtte kjøpe både kaffe, sukker og melkepulver. Sannheten var nok en annen, men uansett var det en bedagelig måte å få i seg morgenens kopp.
Fortsatt er konsumet av pulverkaffe svært høyt. I år estimerer kaffeprodusentene det thailandske kaffemarkedet til å være verdt 36 milliarder baht. Over halvparten av omsetningen er produkter med pulverkaffe.
-----------
Kaffeeksport i fritt fall
Det går dårlig for thailandske kaffebønner, til tross for at de er beskyttet med en gigantisk importavgift.
De siste tre kvartalene har kaffeeksporten fra Thailand vært på cirka 134 tonn. Det er dramatisk ned fra samme periode i fjor, hvor tallet var 454. Den internasjonale kaffeorganisasjonen opplyser at eksporten fortsatt er i fritt fall. Den viktigste årsaken er at prisene betalt til produsentene for kaffetypen Robusta – som er Thailands hovedprodukt – har falt fra godt over ni dollar kiloen ned mot fire dollar.
I fjor produserte thailandske kaffeprodusenter hele 435.000 sekker kaffe. Med 60 kilo I hver sekk tilsvarer det cirka 26.000 tonn. I gode år har produksjonen vært godt over 30.000 tonn.
Kaffekonsumet i Thailand er nå på hele 72.000 tonn, så mye av det må importeres. For å beskytte thailandske kaffeprodusenter er det 90 prosent importavgift på all import av kaffebønner over en lav tollfrikvote. For pulverkaffe er det en importavgift på 49 prosent.
Thailandske kaffedyrkere ville hatt problemer med å være konkurransedyktige om de ikke var beskyttet av tollsatser. Det aller meste av verdens kaffeproduksjon kommer fra land med atskillig lavere kostnadsnivå enn Thailand.
Samtidig har enkelte thailandske produsenter som Doi Chaang Original, som dyrker kaffe på 15.000 rai, lykkes i å eksportere kaffe til mellom 10 og 20 dollar per kilo, tross en markedspris på rundt fire dollar kiloen. Selskapet, som er hovedinntektskilde til 12.000 familier av fjellfolk i Chiang Mai produserer 3.000 tonn kaffe årlig. Halvparten blir eksportert. Resten kan en finne i kaffebarer og butikker rundt om i Thailand.
--------------
Vet du hva du drikker?
Her er en liten guide til de mange måtene kaffe tilberedes på. I tillegg kommer selvsagt ulike arter kaffebønner og geografisk opprinnelse.
* Espresso: Meget sterk kaffe som lages ved at vann ved høyt trykk sendes gjennom finmalt sammenpresset kaffe. Serveres i små kopper. I de fleste espressodrikkende land – som Spania, Portugal og Italia – rører en gjerne i litt sukker for å redusere bitterheten.
* Macchiato: Espresso med en liten skvett melk. Macchiato er italiensk for «merke». En kopp macchiato har samme lysebrune skum som en espresso. Det dryppes derfor litt melk på skummet for å lage et hvitt merke. Praktisk for den som bærer flere kopper til et bord.
* Mocha: Normalt laget av espressokaffe tilsatt litt sjokolade. De fleste tilsetter flytende sjokoladekonsentrat, mens noen bruker kaffe tilsatt litt varm sjokolade.
* Latte: En Latte består av steamet melk med lite skum som helles over en espresso. Fjerner mye av bitterheten som ofte preger espresso.
* Americano: Synes du espresso blir i sterkeste laget, så kan du forsøke den utvannede varianten som kalles Americano. Lages enten ved å blande ut espresso med varmt vann eller sende en større mengde vann gjennom den malte kaffen. Egentlig bare en «avansert» variant av god norsk svart kaffe.
* Thai Iced Coffee: Selges hos en del kaffebarer. Er en variant basert på espressokaffe eller tre ganger så mye sterk traktekaffe. Denne tilsettes litt koriander, kardemomme, kanel, kondensert melk, is og litt tykk krem.
* Ordinær iskaffe: I Thailand er det meget vanlig å drikke iskaffe, spesielt utover dagen. Samtlige varianter ovenfor kan kjøpes som iskaffe. Vær oppmerksom på at de fleste steder da jukser og bruker kaffekonsentrat. Noen trakter svært sterk kaffe, andre bruker konsentrat som kjøpes på flasker.
------------
1. «Espresso Isan»
En politioffiser og kona hadde etablert en liten kaffebar på en bensinstasjon ute på bygda. Jeg bestilte en espresso, men fikk en stor kopp med lysebrun kaffe av den ung damen som var innleid hjelp. Jeg spurte forsiktig om det var melk i espressoen.
– You not like milk?
Jeg måtte smile, og antydet overfor jenta at dette kanskje var en «Espresso Isan.» Historien nådde politimannen, for neste gang jeg var der spurte han med et bredt smil om jeg ønsket «Isan Espresso», og ga meg en kopp på husets regning.
2. «Sorry, no milk today»
En av de første kaffebarene undertegnede besøkte lå i Surin. Det var kun en liten bod, men de hadde en flott meny med både espresso og cappuccino. En søt jente brygget og serverte kaffen.
Jeg bestilte en cappuccino. Den kom etter noen minutter. Jenta satte koppen foran meg, smilte og forklarte unnskyldende: – Sorry, no milk today.
Med andre ord, jeg fikk en utvannet espresso. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte.
Da jeg gikk bort til boden for å betale, kikket hun på menyen og tok betalt for en cappuccino! Det til tross for at både espresso og sort kaffe var billigere. Jeg kunne ikke annet enn å smile. De ekstra bahtene var verdt det minnet.
(© Thailands Tidende. Utgave 11/2017 – 1. november 2017)
