Thaiene slår alle ikke-europeere når det gjelder arbeidsvilje blant innvandrerkvinner i Norge. Mange jobber med renhold, fordi de av økonomiske årsaker ikke tar seg tid til å lære norsk først. Det haster nemlig ofte med å få sendt penger tilbake til familien i Thailand.
Tall fra mars i år hos Statistisk Sentralbyrå viser at 56,6 prosent av alle innvandrerkvinner i Norge er i arbeid. Thaiene trekker opp gjennomsnittet godt med sine 63,3 prosent. Det er kun kvinner fra en del europeiske nasjoner som er mer yrkesaktive enn thaiene.
For de fleste folkegrupper er det flere menn enn kvinner i arbeid, men for thaier er det motsatt. Kun 51,7 prosent av thaimenn i Norge er i jobb. Slår man kjønnene sammen er 60,2 prosent av innvandrerne i jobb. Thaienes prosent er 61,7.
En sentral skikkelse i renholdsbransjen i Østfold er Rattiya Maklai Carlsen (47), opprinnelig fra Sukhothai – nå bosatt i Moss. Hun ble av Fagforbundet kåret til årets renholder i Norge i 2015, har klatret på karrierestigen, og er nå renholdskoordinator i Rygge kommune. Hun inviterte Thailands Tidende til arbeidsplassen for å se på forholdene, og snakke med en håndfull av de 13 thaikvinnene som er blant Rattiyas team på 25 medarbeidere.
Enkelt med thailandsk sjef
– Hva tror du det kommer av at dere thaikvinner er på topp når det gjelder yrkesaktivitet i Norge?
– Jeg kjenner best til forholdene her i Rygge, og grunnen til at det er så mange thaier her kommer mye av at jeg har fått oppgaven med å rekruttere nye arbeidere når det trengs. Da har jeg kontaktet thaier som bor her, forklarer Rattiya.
Noen søker fordi de vet at det er thailandsk sjef for avdelingen. Kvinner som ikke er så flinke i norsk er også blant søkerne, fordi det er enklere å ha en sjef som snakker thai.
THAIMAT: Kingkhwan og Praphrai tar en matpause. Noe av thaimaten hadde litt for sterk lukt for den norske enhetslederen, noe som førte til at bl.a. durian ble fjernet fra menyen. (Foto: Helge Heyerdahl)
Skal egentlig snakke norsk
Vi sitter i kantinen på Rygge ungdomsskole. Rundt bordet sitter også Phet (42), Kingkhwan (40), Praphrai (36) og Keschaluay (38). Alle har Rattiya som sjef, og norskkunnskapene er mildt sagt sprikende.
– Forstår dere norsk godt?
– Nei, men vi har Rattiya som forklarer og oversetter det vi ikke forstår. Egentlig får vi ikke lov til å snakke thai sammen på jobben, fordi vi skal lære norsk, innrømmer Praphrai.
– Hvorfor synes dere det er så viktig å være yrkesaktive?
– Det er veldig viktig. Det er mange utgifter her, og i tillegg kan vi sende penger til familien i Thailand. Jeg liker å jobbe selv, og ikke være avhengig av en mann. Det er også noen som har en mann som klager hele tiden, om at thailandske kvinner vil sende penger til Thailand, forklarer Phet.
LES OGSÅ: Fest for thaier betyr åpent hus (Rattiya Carlsen inviterte til storfest)
Krangler om å sende penger til Thailand
– Menn kan krangle hele tiden om å ikke sende penger til Thailand, så det er fint for mange å tjene penger selv. Da kan man selv bestemme hva man vil bruke lønnen til, mener Kingkhwan.
Rattiya forteller at det i veldig mange thainorske forhold er vanlig med felles økonomi, mer enn hva mytene sier.
– Det tror jeg er vanlig, og kvinnen bidrar hjemme. Jeg tror det er en veldig liten prosent som ikke hjelper mannen sin med økonomien.
– Hvordan hadde familiene deres i Thailand klart seg om dere ikke hadde jobbet og sendt penger fra Norge?
– De fleste av thaiene i Norge kommer fra fattige familier med dårlig økonomi. Jeg har en gammel mor som trenger hjelp, og en bror som har mistet en arm. Pengene jeg sender er veldig viktige for dem, sier Phet.
Thaier er i en undersøkelse på 6. plass blant nasjonaliteter i Norge når det gjelder å sende penger hjem. Pakistanere sender mest.
Høy status ikke viktig
– Tror du thaier er spesielt egnet til å jobbe med renhold, med tanke på at mange av dere kanskje ikke er så opptatte av å ha en jobb med høy status?
– De fleste er glade for å ha en jobb. Det har nok med kultur å gjøre, at vi liker å holde sammen og tjene egne penger, sier Rattiya.
– Dere jobber med noe mange nordmenn ikke vil jobbe med, i et yrke med lav status. Har noen av dere god utdannelse fra Thailand?
– Ja, noen av de som jobber her har god utdannelse fra universiteter i Thailand. Så kommer de til Norge, og da opplever mange språkproblemer. Det som da ofte skjer er at de prioriterer å komme seg fort ut i jobb så de kan hjelpe familien i Thailand. De har ikke nok tid til å ta flere års utdannelse før de kommer seg ut i jobb, forklarer Rattiya, som selv sender penger selv om moren klarer seg godt på egenhånd.
Stolte av jobben
– Så selv om de har god utdannelse, så tenker de ikke at det å vaske er for lav status i forhold til planene de hadde om en høyere stilling?
– Jeg maser på de som begynner her om at de må lære seg norsk, og ikke snakke thai når det er folk fra andre nasjoner tilstede. I tillegg så maser jeg på dem om at de må komme i gang med å få seg fagbrev, for da får de utdannelse gjennom jobben her. Men jeg opplever at folk ikke ser på en vaskejobb som et lavstatusyrke nå. Vi tjener like bra som i f.eks barnehage, og jobben vår er viktig. Jentene her er stolte av jobben sin, understreker Rattiya.
– Har du en oppfordring til norske menn med thailandsk kjæreste som nettopp har kommet til Norge?
– Ja, det kan være en fordel med en mann som ikke stiller så store krav til hjelp økonomisk i begynnelsen. Da får damene tid og mulighet til å gå på skole og kurs for å lære det de trenger.
– Hvordan ser det ut hjemme hos dere? Med full jobb med renhold er det vel fristende å slappe av når dere kommer hjem?
– Haha, vi vasker hjemme også, selvfølgelig, ler Phet.
----------------------------------------------
– Vi har mye å lære av thaiene
Per Jørgensen (bildet) er enhetsleder for renholderne. Han er ikke beskjeden i rosen av Rattiya og medarbeiderne, som har bidratt til at kommunen nå kan konkurrere med private renholdsbyråer.
– De er veldig flinke til å hjelpe til, vi har mye å lære av thaiene sånn sett. Renhold er ikke min sterkeste side faglig sett, så det å få inn Rattiya som koordinator har løftet «hele butikken» her.
– Er det galt å si at thaiene her er viktige for å fylle stillingene innen renhold?
– Så langt vil jeg nok ikke gå, for hadde ikke thaiene vært her kunne vi ha rekruttert andre. Men Rattiya har rekruttert folk fra sitt eget miljø, og det har fungert veldig bra. Hun har også fått fokus på renhold som et fag i kommunen, og har medvirket til at renholdsfaget har fått respekt blant folk.
Jørgensen forteller at Rattiya har sørget for at kommunen nå kan konkurrere i kvalitet med de private renholdsbyråene.
– Etter at hun kom inn og motiverte de ansatte, har vi nå seks fagbrev inne. I tillegg til elleve til som har startet på utdannelsen som fører frem til fagbrev.
– Hva er ditt råd til thaier som vil kvalifisere seg til en jobb i denne bransjen?
– At de lærer seg norsk, og er villige til å lære seg faget. Språkopplæring får de underveis, påpeker han. – Man trenger ingen spesielle forkunnskaper, for hos oss tar vi i utgangspunktet inn folk på vikarbasis. Når ansatte slutter, går av med pensjon osv. så rykker jentene oppover og får faste stillinger.
– Har du opplevd noen kulturelle forskjeller som har vært problematiske?
– Ingen store problemer, men jeg reagerte på noen lukter og lurte på hvor de kom fra. Det viste seg å være fra maten deres, så vi hadde en prat for å dempe det. Ellers så er det jo sånn at de noen ganger sier ja når det er noe de ikke vet. Men noen store problemer har vi ikke hatt.
(© Thailands Tidende 17. november 2017)
