Importen av norsk laks til Thailand økte med hele 40 prosent fra 2016 til i fjor. Thaiene er et fiskespisende folkeslag, og stadig flere vil ha det beste som finnes på markedet. For de som liker laks og makrell snakker vi da om å importere relativt dyrt fra Norge.
Tidligere var det videreforedling av laks og ørret som var drivkraften bak thaienes import av disse fiskeslagene fra Norge, men nå har vanlige thaier fått smaken for laks og det innenlandske konsumet driver importen av laks til nye høyder.
Thailand importerte i fjor hele 40 prosent mer laks enn i 2016. Importen av ørret og makrell minket sammenlignet med 2016, men totalen ble likevel en økning på 7 prosent. På verdensbasis er Thailand Norges 19. viktigste marked for sjømat.
I fjor ble det importert over 26.336 tonn norsk sjømat til Thailand. Verdien av den norske eksporten i fjor var nesten 1,2 milliarder kroner.
Laks utgjorde i fjor over halvparten av eksporten til Thailand. Om en regner om til hel laks (rund vekt) dreide deg seg om 14.452 tonn. Mens det svært viktige EU-markedet skrumpet i kvantum fra 859.000 tonn til 840.000 tonn laks rund vekt på grunn av høye laksepriser, lot ikke et betalingsvillig thailandsk marked seg skremme.
Fjerde største ørretmarked
Thailand er også Norges fjerde største marked for oppdrettsørret, tross at eksporten til Thailand falt fra 5454 tonn rund vekt i 2016, til 3 572 tonn i fjor. Årsaken til den kraftige reduksjonen i kvantum ørret er i første rekke å finne i Norge. Norsk produksjon av ørret falt fra 82.363 tonn i 2016 til 47.895 tonn i fjor. I tillegg var fersk ørret cirka sju kroner kiloen billigere i 2016 enn laks. I fjor var ørret nesten fire kroner dyrere enn laks på grunn av det kraftige fallet i produksjonen. I en slik situasjon er det lett å forstå at thailandske importører skifter til laks.
Makrell: 60 mill. måltider!
Det er mange år siden Pla Saba Nippon – makrell fra Japan – på 1990-tallet gjorde sitt inntog i det thailandske markedet. Etter mange år har thailandske forbrukere sluttet å snakke om japansk makrell, og noen vet til og med at den beste makrellen kommer fra Norge.
I fjor ble det sendt 6879 tonn makrell til en verdi av 93,1 millioner kroner til Thailand. Med utgangspunkt i en snittvekt på 3,20 gram, utgjorde dette over 21 millioner fisk. Legger en til at en makrell ikke spises av én person, men på thailandsk vis gjerne deles av både tre og fire personer, ble det i fjor spist langt over 60 millioner måltider med norsk makrell!
Suveren som sushi
Norsk makrell er ettertraktet både i Kina og i Japan på grunn av høyt innhold av fett. I tillegg er fettet fordelt i selve kjøttet, mens det i japansk makrell i stor grad ligger under skinnet. Det gjør den norske makrellen suverent best til blant annet sushi.
Dette har også det thailandske markedet oppdaget. For norske fiskere er det alltid verdifullt å få størst mulig andel av fangsten bestående av makrell over 600 gram. Denne store fisken betales særdeles godt. I fjor ble det globalt eksportert 2688 tonn makrell med vekt over 600 gram. Hele 1309 tonn gikk til japanske feinsmeckere, nesten tusen tonn til USA, og av det resterende gikk 170 tonn til Thailand. For denne makrellen betalte thailandske importører over 35 kroner per kilo, mens snittprisen på annen makrell «bare» var 12,98 kroner.
Thailandske fangster redusert
Det thailandske markedet opplever også mangel på fiskeslaget indisk makrell, kjent som Pla Tho. Dette er ikke en ekte makrell, men tilhører en fiskeslekt som heter Rastrelliger, mens vår ekte makrell tilhører familien Scomber. Indisk makrell har i uminnelige tider vært ettertraktet og rimelig mat i Thailand. Men nye krav til thailandsk fiskeflåte i forbindelse med avsløringer av ulovlig fiske, slaveri og utstrakt bruk av båter uten fisketillatelser, har redusert landingene av indisk makrell. Vakuumet i markedet fylles opp av importert makrell, både norsk, koreansk, taiwansk og fra andre land.
Norsk «eggfisk»
En annen japansk tradisjon som har inntatt Thailand er «shishamo», på thai ofte kalt Pla Kai – eggfisk. På godt norsk er dette lodde med rogn. I fjor ble det eksportert 1163 tonn norsk lodde til Thailand. Det aller meste ble solgt i supermarkeder eller restauranter.
Lodde har det til felles med makrell at den krever god kjøling om den skal selges tint. Hvis ikke blir den bløt og uappetittlig. Derfor er det begrenset omsetning av disse fiskeslagene på tradisjonelle markeder. På markedene blir det blir solgt stimet eller varmrøkt makrell, og noen små mengder med frityrstekte panerte lodder.
Store kvoter, billig lodde
I fjor og i forfjor ble det ikke fisket lodde i Barentshavet. Men norske fartøy fisket 59.000 tonn ved Island. I år er det åpnet for en kvote på 122.500 tonn i Barentshavet og 74.000 tonn ved Island. Det betyr at prisene mest sannsynlig vil bli litt lavere, og enda mer norsk lodde vil bli å finne i thailandske supermarkeder.
Sei for første gang
Thailand importerte i fjor også sei for første gang. Hele to konteinere med 52 tonn fryst sei ble importert. Det gjenstår å se om det blir med dette, eller om importen fortsetter.
Det ble også importert rundt 115 kilo levende kongekrabbe. Med en kilopris på over 280 kroner kiloen er det et eksklusivt produkt som enten havner hos restauranter eller blir importert i forbindelse med messer eller andre arrangementer. Kongekrabbe har økt i popularitet på thailandske restauranter. Sør-Korea importerte til sammenligning hele 526 tonn levende norsk kongekrabbe. Det skulle tilsi at det burde være et potensial for økt eksport til Thailand.
Mer interessant for nordmenn bosatt i Thailand er eksporten av norsk kaviar. Det ble i fjor eksportert kaviar til en verdi av 38.000 kroner. Med en kilopris på 60 kroner, gir det cirka 630 kilo, noe som tilsvarer ca. 3500 tuber kaviar a 175 gram.
Ikke hele sannheten
De norske eksporttallene forteller ikke hele sannheten. Det kommer inn en del norsk fisk til Thailand via Danmark, Nederland og Kina. Hvor mye av dette som registreres korrekt er vanskelig å beregne. Danmark var Norges nest største eksportmarked for sjømat i fjor. Samtidig er danskene ikke store sjømatspisere. Konsumet består primært av litt laks, torsk og rødspette. Derfor kan det med stor sikkerhet fastslås at 80–90 prosent av fisken som ble eksportert til Danmark ble pakket om, i noen tilfeller foredlet, og eksportert videre. Noe av denne fisken havnet nok også i Thailand.
Et annet problem som tilslører tallene er at fiskeprodukter noen ganger blir fortollet med feil artsbetegnelse eller opprinnelse for å unngå toll. Men det er likevel relativt bra samsvar mellom norsk eksportstatistikk og thailandsk importstatistikk.
(© Thailands Tidende. Utgave 3/2018 – 1. mars 2018)
