Pathinya Stoeckert (66) reklamerer med at hun er den eneste thaitolken i Norge som er utdannet lingvist. Likevel har hun mange konkurrenter om oppdragene, og har måttet begynne å gi prisgaranti. Offentlige innkjøpere bryr seg ikke om kvalitet, kun pris, sier Stoeckert.
Stoeckert, som har oversatt hele sju ordbøker, flyttet til Norge på fast basis i 2008, og har opparbeidet seg en omfattende cv. Hun har hatt en sentral rolle i mye av oversetterarbeidet som er gjort i Norge. Hun har også brukt mye tid og krefter på gode gjerninger. Tolk Thai AS, startet i 2012, er hennes eget firma, hvor tolketjenester i alle sjangere utføres, også for UDI og domstolene.
Mange om beinet
– Hvordan er det å drive med tolketjenester, det er mange i markedet?
– Det fines mange gode tolker i Norge mellom norsk og thai, men svært få behersker å skrive formell thai. Dette vet Domstoladministrasjonen. Når domstolene i Norge har en sak der de selv er oppdragsgivere og som skal brukes ovenfor thailandske domstoler, så kontakter de meg direkte istedenfor å bruke en tolk som er oppført i Tolkeportalen eller et tolkeformidlingsbyrå. Mest fordi de vet jeg har oversatt syv ordbøker for Fagbokforlaget og Cappelen Damm.
– Er det ikke pris som er det viktigste kriteriet for å få oppdrag?
– De som er offentlige innkjøpere bryr seg kun om en ting, og det er lavest mulig pris. Da de ikke selv trenger tolk, så bryr de seg ikke om hvilken kvalitet det er på tolken for den som trenger tolk. Jeg har blitt intervjuet til sak i flere aviser om dette, en sak i Bergens Tidende hadde tittelen «Minstepris trumfer kvalitet i tolkekjøp», en tittel som sier alt. Det har ført til at jeg nå tilbyr prisgaranti på mine tolketjenester, for private og det offentlige.
Thaier har lav utdanning
– Hva synes du om norskkunnskapene til thaier i Norge, generelt sett?
– Nesten alle som kommer til Norge fra Thailand er kvinner, og Statistisk Sentralbyrå har påpekt at når det gjelder de som kommer, så har thailandske kvinner sammen med pakistanske og tyrkiske den laveste utdanningen. Jeg er veldig stolt av mine thailandske landsmenn, de har ofte lav utdanning, men prøver ofte å bruke norsk språk. Min mann og jeg fant ut at det er best å snakke norsk så fort som mulig. Kan man språket så åpner det seg mange dører.
– Hvordan var det å motta fortjenestemedalje fra den thailandske kongen?
– Å få en slik tildeling er en oppmuntring om å fortsette det gode arbeidet. Arbeidet begynte med å aktivisere eldre, og siden det har det bare ballet på seg. Jeg vet hvordan man skal snakke til thaifolk på en måte slik at «dører åpner seg». Så det ble mange prosjekter, også kongelige prosjekter for den svært kjære avdøde kongen vår.
Student fra 1989
– Hva tenkte du da mannen din ville du skulle flytte til Norge?
– Vi traff hverandre på NTNU da jeg studerte der fra 1989-1995. Etter at vi forlovet oss, dro jeg nedover til Thailand og insisterte på at han skulle komme etter. I flere måneder hvert år, frem til jeg immigrerte til Norge 20. august 2008, så var han sammen med meg i Thailand og fulgte meg i de prosjektene jeg arbeidet med der og hjalp meg som sekretær så godt han kunne.
Hun jobbet for kongelige prosjekter, WHO, og sin egen organisasjon ahrdc.org. Målet har vært å bedre levevilkårene, spesielt for eldre mennesker i Thailand.
Opplæring i språk og kultur
– Hvor mye visste du om Norge da du flyttet hit?
– Jeg viste mye om Norge da jeg immigrerte 20. august 2008. Dette fordi jeg var student mellom 1989-1995 på NTNU. Hele det første året på NTNU var om norsk språk og kultur. Alle utenlandske studenter som kom fra utviklingsland og som var på stipend på universitetet måtte ha et helt år med norsk språk og kultur, som et slags forkurs til studier.
Overholder regler
– Hvordan vil du beskrive en gjennomsnittlig nordmann?
– Det kaldere været gjør selvsagt at det er litt vanskeligere å slå av en prat med fremmede på gata enn f.eks. i Thailand. Når det er sagt så er nordmenn generelt veldig hyggelig når man først kommer i kontakt med de. Nordmenn er veldig flink til å holde lover og regler, i alle fall så lenge de er i Norge. De fleste drikker ikke når de kjører bil i Norge, men når de er i Thailand så er det mange som føler at det er ok.
Annerledeslandet
– Hvordan var det å bosette seg i et så annerledes land som Norge?
– Det var mange utfordringer. Å bruke hårtørrer og sove under tykk dyne var noe nytt. Skiturer med opplæring i norske skitradisjoner ga mye latter og mange utfordringer. Butikker som stengte 17.00 på hverdager og 13.00 på lørdag var forskjellig fra Thailand hvor det alltid var en butikk som var åpen. Kaldt vær er bra, for jeg liker ikke mygg. Jeg har blitt glad i brød, og norsk iskrem, sjokolade, vann og melk er bedre enn i Thailand.
Eget tempel i Trondheim
– Du ledet arbeidet med å starte opp buddhistisk tempel i Trøndelag. Var det en dans på roser?
– Thai Buddhistforeningen Trondheim hadde eksistert i 18 år da jeg ble valgt som leder. Drømmen deres om et tempel var ennå ikke realisert. Da jeg stilte til valg så lovet jeg at innen to år så skulle vi etablere et eget tempel. Jeg kontaktet nettverket mitt i Thailand, og i alt 11 banker i Norge med kontor i Trondheim.
Etter mye klabb og babb kom finansieringen av eget hus på plass.
– Da finansieringen kom på plass fikk jeg en beskjed fra en kontakt i Thailand. En av Thailands rikeste familier ville gjerne finansiere et tempel til oss. Jeg ble helt oppslukt av oppgaven, og satte i gang et forprosjekt om å lage en kopi av Srinagarindravarara-templet i Sveits. Det til ære for kong Chulalongkorn, vår svært elskede konge, som besøkte Trondheim i 1907.
Det meste var planlagt, og en eiendom i Hommelvika nord for Trondheim var plukket ut.
– Vi fikk dessverre avslag på kjøp, da bygningen som stod der var verneverdig. Da fikk jeg råd fra mannen min og pårørende om å legge prosjektet på hylla, siden de syntes at jeg hadde brukt utrolig mye dugnadstid på å etablere tempelet. Jeg takket for tilbudet om finansiering fra Thailand, og fikk beskjed at om vi ombestemte oss var det bare å ta kontakt igjen.
Enden på visa var at det ble et tempel på Heimdal isteden, Wat Pah Bodhi-Dhamm, i et ombygget bolighus.
Mektig kontaktnett
– Hvilket forhold har du til Thailand i dag?
– Jeg er thai og norsk statsborger, har en gammel mor som jeg må besøke så ofte som mulig, og sitter i styrer i dag. Jeg pleier mine gamle kontakter langt opp i det thailandske hierarkiet, og hver gang jeg drar til Thailand har jeg kofferten full av norsk laks som jeg gir bort til disse. Om jeg en dag skulle få problemer i Thailand, så vet jeg hvem jeg skal kontakte. Jeg har thailandske familiemedlemmer som er innen mange sektorer i Thailand. Generelt lønner dette seg. Om du har et problem som involverer f.eks. politiet, så lønner det seg å ha slekt, venner eller kontakter langt opp i politiet. Det samme er det innenfor andre sektorer.
Lære av hverandre
– Hva synes du thaier kan lære av nordmenn, og nordmenn av thaier?
– Som utlending som skal bli norsk så er det viktig å lære om likestilling og ytringsfrihet. Det nordmenn kan lære av thaier, er at storfamilien er viktig. Det finnes selvsagt også ensomhet i Thailand, men i tradisjonelle familier i Thailand tar man vare på hverandre. Ensomhet er ikke like utbredt i Thailand, vil jeg påstå, som i urbane byer i Norge.
– Og til slutt, etter et langt ekteskap. Hva er nøkkelen til et godt samliv i blandede forhold?
– Min mann er fra Canada, men med norske røtter på morssiden, og snakker norsk flytende. For å lykkes, tror jeg, så må man lære hverandres kultur å kjenne. Mange thaier er ikke åpne når det gjelder følelser. Nordmenn kan være veldig kalde og sta. De vet best liksom. Jeg er for 100 prosent likestilling, men jeg tror kanskje et litt mere tradisjonelt kjønnsrollemønster har gjort at min mann og jeg har hatt et langt samliv. Det er et ord på thai som heter kraeng-jai. Thaier er født med å leve opp til dette ord.
(© Thailands Tidende. Utgave 4/2018 – 1. april 2018)
