Norsk politi og Senter for menneskerettigheter (SMR) har startet et program for opplæring av thailandsk politi. Gisle Kvanvig ved SMR kommenterer her noen av Thailands spesielle politimetoder.

22. mars arrangerte ambassaden i Bangkok et seminar med navn «From Interrogation to Investigative Interviewing», som omhandlet nye måter å drive politiforhør på – bort fra tvang og trusler. Foreleserne kom fra Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) og Politihøgskolen. Deltakerne kom fra thailandsk politi, landets svar på FBI – Department of Special Investigation (DSI), justisdepartementet og FN. Seminaret ble åpnet av ambassadør Kjetil Paulsen. Politioverbetjent Ivar Fahsing deltok som foreleser fra Politihøgskolen.

Åtte år i Vietnam

Gisle Kvanvig representerte SMR. Kvanvig har en mastergrad i «International Relations and Asian Politics» fra University of Queensland i Australia. Han har jobbet med narkotikabekjempelse for FN og senere for internasjonal avdeling i Kirkens Nødhjelp med ansvar for Pakistan og Vietnam. I Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) har han ansvaret for Vietnamprogrammet. 

SMR har sammen med Politihøgskolen jobbet i Vietnam i åtte år, i Indonesia i fem år og i Kina i halvannet. De har kontakt med politi i Singapore, og har nå altså også opprettet et samarbeid med thailandsk politi. Da vi snakket med Kvanvig etter seminarene i Bangkok var han allerede på vei til Brasil, for å ha samme type seminarer der.

En av målsetningene er universelle standarder for avhør som følges av ulike regimer rundt om i verden. SMR jobber tett sammen med FN for å oppnå denne langsiktige målsetningen, opplyser Kvanvig.

[ annonser ]

Mottatt på høyt nivå

– Følte du at dere ble godt mottatt i Thailand, og at de var lydhøre for det dere sa?

– Vi fikk en flott mottagelse på høyt nivå. Engasjementet under seminaret og tilbakemeldingene vi har fått i ettertid tyder på at både politi og påtalemyndigheten er interessert i et videre samarbeid.

Visepolitidirektør Rungroj Saengkram deltok og står avbildet på ambassadens webside. I senere tid er han kjent som mannen som ledet etterforskningen av hvordan de mye omtalte Zero Dollar Tour-operatører alle kunne bli frifunnet i retten i fjor høst.

Vi spurte Kvanvig:

– Du er ekspert på Sørøst-Asia, ser vi på hjemmesiden til SMR, og vi lurer da på hva slags syn du har på politivirksomheten i Thailand generelt?

– Det er litt tidlig for meg å svare spesifikt om Thailand gitt at vi nettopp har begynt å engasjere oss der. Vi pleier heller ikke være så vokale om utfordringer og brudd på rettigheter i landene vi jobber fordi vi er avhengige av tillit hos samarbeidspartnerne våre. Derfor kan jeg kun svare på et generelt grunnlag.

Kvanvig refererer til menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch for detaljert rapportering om menneskerettighetsbrudd.

Kritisk til dømming i media

– Er bruken av rekonstruksjon av kriminelle handlinger hvor siktede blir tvunget til å delta, og presse og befolkningen generelt har adgang til å se på, problematisk mht. menneskerettigheter til siktede?

– Angående spørsmålet om rekonstruksjon er det tre rettighetsrelaterte punkter som slår meg. Det første gjelder tvang. I konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 er retten til ikke å inkriminere seg selv nedfelt. Den er mer allment kjent i forbindelse med «right to silence». Tvungen rekonstruksjon kan utgjøre et brudd på denne rettigheten. Vel så grunnleggende er uskyldspresumpsjonen. Slik du beskriver rekonstruksjonen virker den svært offentlig. Det påvirker prinsippet om at en er uskyldig inntil det motsatte er bevist negativt. Fenomenet er også kjent som «trial by media». Faren for påvirkning av retten er stor. Den siste rettigheten en bør ta med i betraktning gjelder retten til privatliv. Offentligheten som du beskriver kan utgjøre et brudd på denne.

Halvering av straff risikofylt

– Er taktikken med tilbud om halvering av straff for folk som tilstår forbrytelser god for å oppklare forbrytelser, og er det noen betenkeligheter mht. menneskerettighetene til de arresterte?

– Såkalt «plea barganing», eller på norsk strafferabatt, er omdiskutert og risikofylt. Det må ikke innebære brudd på menneskerettigheter, men kan gjøre det. Risikoen er størst i systemer der prinsippene for rettferdig rettergang ikke er veldig godt ivaretatt. Med ivaretatt tenker jeg på at politi og påtalemyndighet har metoder og kriterier for objektivitet som opprettholder uskyldspresumpsjonen.

Kvanvig sier videre at strafferabatt som middel til å løse saker ikke kan erstatte god etterforskning, og faren for feilidentifisering av skyldige er stor.

Langsiktige i Thailand

– Thailand er nå et militærdiktatur, har dere hatt noen motforestillinger angående å samarbeide med en junta?

– Vi stiller disse og andre spørsmål i samtlige av aktivitetene våre. De er ikke mindre relevant i Vietnam, eller når vi jobber med militæret i Indonesia (...). Militærregimet i Thailand er vi bevisste på. Vi tenker også langsiktig med henblikk på at Thailand historisk veksler mellom militært og sivilt styre. Tiltak som understøtter demokratisk og menneskerettighetsbasert praksis kan virke positivt når landet har sivile styresmakter.

Kvanvig presiserer for øvrig at han ikke representerer norske myndigheter: – Vi kan kun representere senteret vårt, og politifolkene vi har med oss reiser i regi av oss.

Han legger til: – Brudd på menneskerettigheter kommer sjelden som resultat av ren ondskap. Vår erfaring er at de kommer som resultat av manglende kompetanse og utdanning.

Identifisere egne feil

Vi brakte på banen overfor Kvanvig det faktum at mange thaier har et dårlig forhold til politiet, siden mange thaier har opplevd å bli stoppet langs landeveien og bli avkrevd penger av uærlige politifolk. Kvanvig kommenterer:

– En del av opplegget vårt handler om å bemidle politiet slik at de evner å identifisere sine egne feil, og dermed kan adressere dem. Vi har også gode samarbeidspartnere innen akademia og sivilsamfunn i Thailand, som vi har opparbeidet oss i andre prosjekter, og som rådgir oss. Vi diskuterer aktivitetene våre jevnlig med menneskerettighetsorganisasjoner, og er åpne om det overfor myndighetene vi samarbeider med. 

Vil ikke kritisere

Fokuset i dette prosjektet er avhør, og Kvanvig vil ikke kritisere myndighetene i de landene senteret samarbeider med:

– Manipulasjon, psykisk press, trusler, og i mer ekstreme tilfeller vold og tortur skjer daglig i avhørssituasjoner over hele verden. Konsekvensene er falske tilståelser, justisfeil, justismord, og overgrep. Hvis land endrer praksis i hvordan avhør gjennomføres er potensialet enormt med henblikk på å få ned justisfeil og torturratene. Dette krever tillit mellom oss og partner, og da tjener det ikke vår sak å kritisere dem i offentlighet. Gjør vi det kan vi like gjerne la være å søke samarbeid.

Lite opplæring i avhør

– Det vi har oppdaget er at akkurat som i Norge for 20 år siden, mottar politiet i de aller fleste land liten eller ingen opplæring i avhør. De lærer å skyte, sloss, kjøre fort etc. men ikke hvordan de skal gjennomføre avhør. Avhørsmetodikken norsk politi hentet fra England på 1990 tallet, og videreutviklet, er menneskerettighetsbasert, og svarer til målsettingen om «et demokratisk politi». 

Kvanvig forteller at de løpende vurderer samarbeidspartnerne: 

– Operasjonelt gjør vi løpende risikovurderinger, og har i enkelte tilfeller avbrutt samarbeid fordi vi ser at prosjektet for eksempel er en ren propagandaøvelse, eller fordi partner ikke er villig til å forplikte seg i stor nok grad til at prosjektet vil ha effekt. Vi har flere «stoppunkter» i kritiske faser av prosjektimplementeringen som informerer oss om vi skal stoppe eller fortsette.

Ambassaden uten kommentar

Vi har forsøkt å få en kommentar fra ambassadør Kjetil Paulsen til denne saken, men han hadde ikke tid til å svare. Paulsen har selv engasjert seg innen menneskerettigheter her, for eksempel da han i fjor sammen med den tyske ambassadøren arrangerte et møte med akademikere som var truet med fengselsstraff, slik TTs nettavis rapporterte 16. november.

(© Thailands Tidende. Utgave 5/2018 – 1. mai 2018)