Har man ikke tv kan man følge med på såpeoperaene i landsbyen. Bangs kone har kommet tilbake, men hun har fått seg en litt uheldig deltidsjobb i mellomtiden.
Det er nok av underholdning i landsbyen hvis man ser seg litt om. Ja, det er rene såpeoperaer du kan følge med på. De er ikke så ulike de man ser på thailandsk tv, med fattige damer som treffer velstående velgjørere.
I forrige landsbyrapport hørte vi om iren som måtte bøye seg i støvet og kjøpe bil til kona. Verre var det for vår nabo Bang. Han har lært seg å leve i skyggen av søsteren, som er gift med en farang og også naturlig nok har bil. Men det heter seg at når det regner på presten, så drypper det på klokkeren.
Hos oss er det slik at når det regner på damen, så drypper det på både foreldre, søsken, tanter, onkler og venner. Og husk at nieser og nevøer også kalles søsken. Med store barneflokker blir det mange som tar del i det som drypper.
Bang var fornøyd med det han fikk. Når det noen ganger var kjøpt inn øl, visste han at det ville vanke litt på ham også. Og det var aldri tomt for god mat i foreldrenes hus. Og var det smått med penger til bleier og morsmelkerstatning, ble det også fikset. Verre var det at hans stillferdige kone Nu ikke følte helt det samme.
De traff hverandre i Bangkok. Det lille de tjente gikk stort sett til øl, mat og litt husleie. Så ble det barn. Den ene motorsykkelen måtte selges, selv om det vanket vogn og masse barneklær fra søsteren. Til slutt flyttet de til landsbyen, hvor Bang, som tidligere fortalt i denne spalten, kunne dyrke sine hobbyer – kamphaner og øl.
I juli kunne vi fortelle at Nu, som så mange andre koner i landsbyen, hadde fått nok. Hun hadde dratt sin kos. Forlatt både mann og deres lille barn for det grønne gresset et annet sted. Det var oppstandelse, rykter gikk, og Facebook ble gransket for ting som kunne gi et endelig svar.
Det var ganske sikkert at uten støtte fra en velgjører kunne hun ikke ha dratt noe sted. Det ble snakket om både rike thaier og faranger. Sakte men sikkert begynte brikkene å falle på plass. Rykter ble til sikre observasjoner. Nu hadde truffet en farang. Antakelig en som hadde sjekket henne opp når hun sto i gaten med en vogn og laget somtam. Han hadde sådd en drøm om velstand med mange baht gull, og sikkert også en konebil.
En Facebook-melding ment for en tante avslørte at Nu var i Ayuthaya. Sannsynligvis hadde velgjøreren, som da ble antatt å være en rik thai, skaffet sin nye Mia Noi en leilighet der, ble det sagt. Det gikk noen uker, så ville Nu hjem. Hun ringte Bang og ba ham komme til Bangkok for å hente henne. Han nektet. Ikke fordi han ikke ville hente henne, men fordi han ikke hadde penger. Nu fikk pent komme seg hjem selv.
En uke senere var Nu på plass i landsbyen. Dagen før ble hun observert da hun gikk inn på et hotell i byen like ved. Sammen med en farang! Heldigvis har ingen fortalt Bang om dette. Farangen ville nok ikke ha noe fast forhold med en kvinne som ikke kan mer enn tre-fire ord på engelsk, men valgte vel å møtes ved passende anledninger. For Nu kan det bety litt mer økonomisk romslighet. For Bang kan det bety det totale tap av ansikt.
Først har han tilgitt hennes sidesprang og svelget en stor porsjon stolthet. Skulle han nå, en vakker dag, måtte plukke henne opp på et hotell i nærheten, så finnes det ikke mange valg. Gi henne en solid omgang juling, i verste fall med fatale konsekvenser? Eller rett og slett kaste henne på dør? Med mindre han svelger hele sin stolthet og tar del i hennes økte finansielle ressurser. Gull og cash kan skaffe tilgivelse for det meste i en thailandsk landsby.
Nå gjenstår det en måned til vi kan fortelle om neste akt i landsbyens endeløse såpeopera. Kanskje kan Bang sole seg i inntekter fra sin hjemvendte kones nye yrke? Det er nok beste scenario for Nu.
Observatøren
-------------
I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening.
(© Thailands Tidende. Utgave 9/2018 – 1. september 2018)
