En koalisjon på sju partier ligger an til å få flertall i underhuset, og forlanger å få regjeringsmakten når stemmene er endelig talt opp. Uansett om det blir koalisjonen eller juntageneralen som til slutt får danne regjering, så går det mot ustabile styringsforhold og fare for ny politisk uro.
Valgkommisjonen blir kritisert fra mange hold i disse dager. De klarte å så tvil om resultatene fra det lenge etterlengtede valget i Thailand, og mange thaier som har uttalt seg er ikke villig til å tilgi dette. Kommisjonens leder Jarungwit Phumma sier nå at resultatene først vil bli offentlige 9. mai.
Siste, 29. mars 2019: Valgkommisjonen har i dag offentliggjort det de sier er totale stemmetall. Uansett må man vente til 9. mai for å få den offisielle fordelingen av underhuset. Tallene er for de fem største partiene: Palang Pracharath (8,43 mill.), Pheu Thai (7,92 mill.), Future Forward (6,26 mill.), Demokratene (3,95 mill.) og Bhumjaithai (3,73 mill.). Valgdeltakelsen oppgis å være på 74,7 prosent, som er ni prosentpoeng høyere enn valgkommisjonens tidligere tall.
En av årsakene til at man må vente helt til mai, er at de ønsker at kroningsseremonien til Kongen skal være over. Den skjer mellom 4. og 6. mai.
En annen årsak til den lange ventetiden, er at kommisjonen har fått inn intet mindre enn 186 klager på måten valget ble avholdt på. Disse må undersøkes.
Basert på siste tall fra kommisjonen, med 93 prosent av stemmene opptalt, vet man ganske mye om sammensetningen av det 500 seter store underhuset – med mindre det viser seg at også de foreløpige prognosene til kommisjonen har vært feil.
Men selv om prognosene mest sannsynlig er korrekte, så er det uansett usikkerhetsmomenter, spesielt siden måten setene tildeles på er komplisert. De 350 kandidatene som er valgt via valgkretser er greie nok, men de resterende 150 «fordelingsmandatene» har en komplisert formel bak seg.
Seks partier, inkludert to store partier – Pheu Thai og Future Forward – har underskrevet en begjæring til valgkommisjonen om å offentliggjøre resultatene de har umiddelbart.
Disse to partiene holdt sammen med fem mindre partier en pressekonferanse i går. Der opplyste de at de vil stille i en koalisjon for å forme landets neste regjering. Ut fra foreløpige anslag vil disse partiene ha et flertall i underhuset med 257 seter.
Tradisjonelt har dette vært nok til å forme en regjering i Thailand. Det som stikker kjepper i hjulene for koalisjonen, er at juntaen fikk vedtatt en ny grunnlov i 2016, hvor senatets 250 medlemmer – utpekt av juntaen – skal være med å velge statsminister.
Partiene i koalisjonen er (antatte seter i underhuset i parantes):
Pheu Thai (137)
Future Forward Party (88)
Seri Ruam Thai (12)
New Economics Party (7)
Prachachat (7)
Puea Chat (5) og
Thai People Power Party (1)
Totalt: 257 seter
De to partiene som antas å gi sin støtte til juntaen er Demokratene (52) og Bhumjaithai (51).
Dette betyr at juntageneral og statsministerkandidat Prayut Chan-o-cha mest sannsynlig vil få et flertall bak seg og kunne bli landets neste statsminister, med mindre mange av senatorene likevel opptrer uavhengig, og gir sin stemme til koalisjonen ledet av Pheu Thai.
Men selv om juntageneralen har et flertall bak seg til å bli statsminister, betyr det ikke at han har noe flertall for å få gjennom sin politikk i underhuset. Det kan bli tungt å få gjennomført store prosjekter.
Noen observatører mener det kun er positivt, siden juntaen har brukt mye penger siden kuppet i 2014 på mange store prosjekter som ikke har vært oppe til politisk debatt.
Hvis mot formodning alliansen av sju partier skulle få regjeringsmakten, kan de få gjennom ting i underhuset siden de har flertall, men lovene vil ha store problemer med å passere det juntautpekte senatet.
Så begge disse to alternativene peker fremover mot en periode med politisk ustabilitet. Så spørs det om thaiene klarer å akseptere at uenigheten skal befinne seg innad i nasjonalforsamlingen, eller om de nok en gang vil ta uenigheten ut på gata med protestaksjoner og stengning av veger, offentlige kontorer og flyplasser.
Vi vet hva som skjer når protestaksjonene blir for voldsomme. Da kommer det en nytt militærkupp, og runddansen kan starte på nytt. De færreste observatører tror at Thailand har hatt sitt siste militærkupp, og søndagens valg, inkludert en omdiskutert ny grunnlov, er kun med på å styrke deres argumenter.
(© Thailands Tidende 28. mars 2019)
