Store deler av dagligvarehandelen har vedtatt å slutte å tilby plastposer etter nyttår. Men de 75 ulike kjedene virker ikke å ha noen enhetlig politikk på hvordan dette skal gjennomføres.
Noen forbrukere i Thailand har fått en forsmak allerede. De som tilfeldigvis har handlet på Tesco Lotus den fjerde i hver måned, har ikke fått varene sine pakket i plastposer. De som har ønsket det har fått papirposer isteden.
Men det gir ikke nødvendigvis noen stor miljøgevinst. I Norge har Faktisk.no funnet ut at det ikke er noen fordel med papir, og at papirposer krever mer vann og energi for å produseres. Plastposer er dessuten viktig for søppelhåndtering.
Kjeden Foodland har i lengre tid solgt flerbruksposer til 25 baht ved kassene sine. Den løsningen kan bli populær også hos andre kjeder.
En bruker hos Thaivisa rapporterte om at et senter i kjeden Big C i forrige uke rett og slett bare sluttet å tilby plastposer, uten å tilby noe alternativ. Kunder ble observert med hendene fulle av varer. Det har vært tilsvarende rapporter fra 7-Eleven-utsalg, hvor utvalgte utsalg har blitt satt til å eksperimentere med plastbruken.
Man kan nok forvente seg noen slike scener etter nyttår, spesielt siden det er 75 ulike kjeder – små og store – som deltar i denne kampanjen mot plasten.
Så er spørsmålet: Blir det fortsatt mulig å få engangs plastposer, hvis man betaler for dem?
Ifølge Bangkok Post er det sistnevnte løsning som vil gjelde mange steder, selv om handelsstanden velger å ikke snakke noe om dette alternativet. Vi får anta at det blir ulike praksis i ulike kjeder.
LES: Vil ta betalt for plastposer fra januar
Ofte må næringslivet tvinges av myndighetene til reformer, men her går kjedene foran. Dette fremstilles av handelsstanden som et miljøtiltak, men det er jo også et tiltak som gir økt profitt for kjedene – både i form av reduserte kostnader til plast, og i form av økte inntekter fra salg av flerbruksposer.
Engangs plastposer er ikke nødvendigvis noe spesielt dårlig alternativ for en bærepose, så lenge man kan stole på at de ikke havner i naturen eller i havene. I land som Norge fungerer dette adskillig bedre enn f.eks. i Thailand.
Her flyter det over av søppel mange steder, inkludert plast, og noe av dette finner vegen ut i havene, med de resultatene man ser rapportert stadig vekk i media.
LES: Sintef skal hjelpe Thailand med plastproblemene
LES: Sa opp jobben for å samle plast i Thailand
LES: Bedriftsleder i Thor Heyerdahls miljøfotspor
Dette er det også grunnen til at når det først ble oppmerksomhet om plast i Thailand, så har både myndigheter og dagligvarehandelen handlet raskt. Myndighetene har kommet opp med en veldig ambisiøs plan om null miljøforurensning fra og med 2030.
(© Thailands Tidende. 3. desember 2019)
