En nordmann som var gift med en thai i ti år sier at han ble offer for det thailandske miljøet i Norge, som anbefalte kona å dikte opp historier for å bli skilt. Statistikk viser at thaier søker om opphold grunnet mishandling 50 prosent oftere enn filippinere, som er nest hyppigste søkergruppe.
– Metodene er utspekulerte og ondskapsfulle. De har nettsider, fora og facebookgrupper som de bruker for å gi disse rådene og orkestrere kriser slik jeg ble utsatt for. Dette er en standard for thaier i hele Norden, ikke bare Norge.
Mannen, som ønsker å være anonym, var gift i ca. ti år og har barn sammen med den thailandske kvinnen. Han sier at en del thaier ikke forstår seg på offisiell fremgangsmåte for å få skilsmisse, så de benytter isteden denne taktikken.
Mannen sier at han ikke har noe tro på at thaier mishandles mer enn andre innvandrere i Norge, selv om tallene kan tyde på det, slik vi rapporterte tilbake i 2012 – og som ny statistikk fra i år bekrefter (mer om det lenger ned):
LES: Flest thaier i voldelige ekteskap (2012)
LES: Ønsker karantene på henteekteskap fra Sørøst-Asia (2019)
Stortinget har nettopp vedtatt å øke kravet for å få permanent opphold i Norge fra tre til fem års botid, ifølge Frp. Dette kan gjøre det enda mer aktuelt for noen å forsøke å søke permanent opphold basert på mishandling.
– Hun bestemte seg etter hvert for å bytte meg ut. Hele prosessen foregikk bak ryggen min, hvor hun innhentet støtte fra familiemedlemmer og fant en ny mann.
Han fortsetter:
– Hun skapte mye bråk for meg. Til slutt når hun hadde provosert nok, dro hun til venninnen sin og derfra til krisesenteret. Venninnene støttet henne blindt.
Mannen forteller at han ble politianmeldt av sin kone i forbindelse med besøket på krisesenteret:
– Etter mye om og men, og mye godgjøring, trakk hun anmeldelsen tilbake. Det var spesielt etter at hun så at hun trengte ikke å kue meg for å skilles at hun ga seg.
Barnevernet var imidlertid allerede koblet inn:
– Dem ristet vi av oss etter hvert, men jeg kan ikke si at det er greit av den grunn. Det hele var en bitter opplevelse.
– Hvordan har det gått med foreldreretten?
– Jeg ser barna de fleste helger. Eksen har heldigvis vært grei å ha med å gjøre når det kommer til barna, bidrag og samvær. Vi har delt foreldrerett.
– Kan ønsket om skilsmisse ha rot i at familiemedlemmer i Thailand trengte penger?
– Vi sendte litt penger til mammaen hennes hver måned, mulig det var for lite. I de første årene av forholdet vårt sendte vi ingenting. Det er mulig at det var et så enkelt problem som dette, men da burde det vært lagt tydelig frem.
Han fortsetter:
– Min kone hørte bare på sladder fra andre thaier på sosiale medier. Ikke bare fikk det følger for ekteskapet, hun mistet også overgangsstønaden sin grunnet uvitenhet, og det tok tid å få den tilbake.
En annen nordmann vi har snakket med har samme erfaring:
Han forteller at han var gift med en thai i to år. Hun var sykelig sjalu og truet ved flere anledninger med å dra på krisesenteret og anmelde ham for vold. Det skulle gå i hennes favør, mente hun, fordi det hadde andre thaier erfart. Mennenes versjon ble i liten grad trodd. Mannen forteller at han opp gjennom årene har møtt flere nordmenn med samme erfaring.
Falske anmeldelser hos krisesentre er ikke noe nytt problem. TV2 fortalte i 2009 om to norske menn som var utsatt for dette og havnet på glattcelle uten å forstå årsaken. De ble senere renvasket.
Vårt første intervjuobjekt mener at f.eks. filippinere klarer seg bedre i Norge. De behersker engelsk når de kommer og blir fortere fullverdige medlemmer av samfunnet. Hvis de vil skilles så trenger de ikke gå til slike metoder som hans kone gjorde, sier mannen.
Vi tok kontakt med UDI for å sjekke disse påstandene, og det viser seg å stemme at thaier oftere søker om opphold i Norge grunnet mishandling enn andre innvandrergrupper. Det er flere filippinere enn thaier i Norge (hhv. 23.280 mot 22.194, ifølge SSB), men flere thaier som søker om denne formen for opphold.
Det var 133 thaier som søkte om slikt opphold i de elleve årene 2010–2020, mot 91 filippinere. Det var altså ca. 50 prosent flere thaier, befolkningstallet tatt i betraktning. Innvilgelsesprosenten er omtrent den samme for Thailand og Filippinene.
Oversikt over de som hhv. har fått innvilget og avslått oppholdstillatelse på grunnlag av mishandling. De tre største gruppene er thaier, filippinere og pakistanere. (Kilde: UDI)
Krisesentrene i Norge har ikke felles statistikk brutt ned på land, så vi får ikke sjekket andel thaier som henvender seg dit. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet hadde hele 63 prosent av beboerne på krisesenter i Norge i 2019 innvandringsbakgrunn.
Vi fikk imidlertid noen tall fra Oslo Krisesenter. Daglig leder Inger-Lise W Larsen opplyser at thaier utgjør ca. to prosent av de som søker beskyttelse der.
– Antallet kan være høyere hvis vi tar med de som søker råd og veiledning, juridisk hjelp eller oppfølging. Disse har vi ikke landbakgrunnstatistikk på, sier hun.
Hun forteller at sju thaier henvendte seg i fjor og fem hittil i år, av totalt mellom 300 og 350 henvendelser årlig. Hun sier at tallene kan være annerledes på landsbasis, som reflekterer det faktum at mange thaier i Norge bor utenfor hovedstaden.
Loven sier at permanent oppholdstillatelse som hovedregel gis etter tre års midlertidig opphold i Norge. Dette skal nå være endret til fem år, ifølge Frp. Hvis ekteskapet med en nordmann opphører før den tid, må man returnere til hjemlandet.
Unntaket er altså hvis man kan få opphold f.eks. grunnet mishandling. Det stilles ikke krav om årsakssammenheng mellom mishandlingen og samlivsbruddet. Det er også uten betydning hvem av partene som har tatt initiativ til samlivsbruddet. Mer om loven kan leses her.
Underdirektør i oppholdsavdelingen i UDI Rolf Henry Anthonisen opplyser til oss at det også er andre selvstendige oppholdsgrunnlag etter et samlivsbrudd:
– Vi har noen som får oppholdstillatelse på grunn av urimelige vansker i hjemlandet som følge av samlivsbrudd. Vi har også noen som får oppholdstillatelse på grunnlag av søksmål om opphevelse av ekteskap på grunn av tvang men det er det svært få, i gjennomsnitt mindre enn én i året. Til slutt har vi noen som får innvilget oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.
Vi har forsøkt å få reaksjoner fra Krisesentersekretariatet på beskyldningene om at krisesentre utnyttes for å oppnå skilsmisse, men har i skrivende stund ikke fått noe svar derfra.
(© Thailands Tidende. 11. desember 2020)
