Slutt på garanti på sykehus. Slutt på legalisering av dokumenter. Noen får til og med påbud om å reise til Norge for å fornye bank-ID. Thailand er bosted for over halvparten av folketrygdmedlemmene utenfor EU, men det bryr ikke norske myndigheter seg om lenger.
Byråkrater og politikere får det som de vil til slutt. Selv om nordmenn stemte nei til EU, så er Norge nå i praksis et fullverdig medlem. I hvert fall har man alle ulempene, om ikke alle fordelene.
En av ulempene er fire ord som nettbrukere har lært seg å hate – GDPR (General Data Protection Regulation), på norsk kalt Personvernforordningen.
Det er denne drakoniske EU-oppfinnelsen fra 2018 som UD nå skylder på når de avslutter garantiordningen for frivillige folketrygdmedlemmer.
LES: Ambassaden slutter å garantere for sykehusopphold (25. mai)
Forordningen er for øvrig den samme som gjør at du må klikke Godkjenn eller Jeg forstår hver gang du går inn på en ny webside. Ingen gidder å sjekke hva de sier seg enig i. Det eneste dette fører til er økt musesyke, samt at noen bedrifter nå lagrer mer data enn før, for de vet at folk ikke gidder å lese det som skrives.
EUs personvernforordning er skyld i mye, også disse plagsomme meldingene.
Ambassaden i Bangkok har tidligere uttalt at det kun var i Bangkok det ble gitt sykehusgaranti på fast basis. Vi har også hørt om tilfeller i Kina. UD selv skriver til oss at det har vært praktisert ved flere ambassader.
Det å skylde på datasikkerhet når man slutter å garantere for sykehusopphold er imidlertid ikke troverdig. Hvid det var viktig for utenrikstjenesten å hjelpe nordmenn ville de klart dette uavhengig av nye, plagsomme EU-forordninger.
Av andre ting ambassaden i Bangkok har sluttet med, er legalisering av dokumenter. Dette er et generelt vedtak, og inngår vel i en slag strømlinjeforming fra UDs side.
Men i praksis rammer dette i all hovedsak kun nordmenn i Thailand. Thailand er et av få land som ikke har underskrevet Haag-konvensjonen om apostille, hvor ulike land automatisk godkjenner hverandres dokumenter.
Thailand er samtidig det landet hvor mer enn halvparten av de frivillige folketrygdmedlemmene utenfor EU bor.
Det innebærer en lang rekke ledd for å få godkjent dokumenter når man f.eks. skal gifte seg, søke om pass etc. Dokumenter må underskrives og bekreftes av mange ulike myndigheter, både thailandske og norske. Samme papirmølle må til andre veien, når thailandske dokumenter skal bekreftes.
Slik vi rapporterte i 2019 måtte en nordmann droppe sitt ekteskap her i Thailand da han ble tvunget til å fly til Norge for å få et enkelt stempel.
LES: Må fly til Norge kun for et stempel (16. mars 2019)
Disse endringene har skjedd under dagens ambassadør. Mange satte nesten kaffen i halsen da hun som en av sine første gjerninger opplyste at ambassaden i Bangkok ga for god service til nordmenn i Thailand. Dette skjedde under et informasjonsmøte på Jomtien, og var ettersigende den beskjeden ambassaden hadde fått da UD var på besøk i Bangkok.
Ambassadør Kjersti Rødsmoen med stabsmedlemmer i bakgrunnen under informasjonsmøtet i 2018. (Foto: Dag A. Ekeberg)
LES: Lederartikkel: Ambassadeservice for god? (1. desember 2018)
Spørsmålet er om ambassadøren i tilstrekkelig grad har stått på for sine undersåtter i Thailand i samtalene med UD-ledelsen i Oslo. UD vil vel ha samme regelverk for alle, men de glemmer at Thailand som et av få land ikke har underskrevet Haag-konvensjonen om apostille.
Nordmenn har også oppdaget at barne- og ektefelletillegget er blitt borte. Det gjelder for alle nordmenn, men det rammer mest de som bor utenfor EU, for de har ikke adgang til alle spesialordningene man har i Norge og EØS-området.
Nå forsvinner også etterlattepensjonen. Alt dette gjorde at et thai-norsk par i fjor sto frem i Thailands Tidende og fortalte at de nå måtte flytte hjem til Norge. Det er en av våre mest leste artikler:
Payao og Eirik Holte flyttet tilbake til Norge. (Foto: Privat)
LES: Myndigheter strammer inn: – Vi flytter tilbake til Norge! (27. juni 2020)
En annen ting som har kommet fra EU inn i det norske samfunnet, er «Know Your Customer», eller Hvitvaskingsloven. Dette betyr at bankvesenet forlanger stadig mer identifikasjon fra sine kunder. De skal vite hvem kundene er.
Det å ha vært kunde i nærbanken i 30 år og være på hils med halvparten av personalet, teller tydeligvis ikke. Man må møte opp i egen person i banken med sitt pass for å få fornyet bank-ID. Noen banker har vært fleksible, men ikke Norges største sparebank, SpareBank 1 SR-Bank.
Thailands Tidende rapporterte for to år siden om en nordmann som måtte reise til Norge ene og alene for å vise fram passet sitt i lokalbanken. 30.000 kroner kostet dette ham.
Magne Johan Kalstø måtte reise til Norge kun for å fornye BankID-en. (Foto: Privat)
LES: Fornyet BankID – Pris: 30.000 kroner (7. april 2019)
Folk som har gått imot strømmen og valgt å bo i et land de ikke er født i, har nå stadig større problemer med å få opprettet bankkonti eller meglerkonti. De får en stadig større byrde med å bevise hvem de er.
Dette er EU-regelverk som skal gjøre ting vanskeligere for svindlere og skattesnytere. Men disse befinner seg allerede mange steg foran myndighetene. De eneste som rammes er ordinære, lovlydige borgere.
Norske pensjonister har betalt inn store summer i skatt til staten, mot at de skulle bli tatt hånd om i pensjonsalderen. Men staten unnlot å fortelle at man måtte holde seg i Europa når man ble pensjonert.
Oppvoksende slekter er nødt til å lære av dette. Selv med den store skattebyrden som finnes i Norge, er man nødt til å sette av penger til alderdommen. Staten er nemlig ikke til å stole på.
Dag A. Ekeberg, redaktør (flere lederartikler)
(© Thailands Tidende. 29. mai 2021)
