Noen utlendinger nekter å «betale for sin kone» via den tradisjonelle brudeprisen, mens andre ser på dette som en spennende tradisjon. Vi har sett litt nærmere på den omstridte skikken.
Når folk gifter seg i Thailand kommer det vanligvis opp et tema som kalles brudepris – Sin Sod på thai. Det vil si at brudgommen og hans familie skal avtale en pris som skal gis til bruden og hennes familie.
Mange utlendinger lurer på om det skal betales brudepris når en kvinne har vært gift før, har barn fra tidligere ekteskap, barn utenfor ekteskap, har jobbet i bar, er oppi årene og så videre.
Det er viktig å ha klart for seg at en thailandsk kvinne ikke blir «solgt» til brudgommen selv om det betales brudepris. Om mannen ikke vil betale, vil paret i mange tilfeller fortsatt kunne gifte seg, om kvinnen ønsker dette. Og selv om det er betalt en pris kan kvinnen i teorien forlate ektemannen dagen etter bryllupet.
Ved å betale brudepris viser ektemannen at han har forsørgerevne, og at han verdsetter den innsats foreldrene har gjort ved å bringe frem dette mennesket han ønsker å gifte seg med. Seremonien omkring Sin Sod er ikke det samme som et juridisk bindende ekteskap.
Tradisjonene er forskjellig fra provins til provins, fra landsby til landsby, og fra familie til familie. Men uten tvil er Sin Sod avtalt for de fleste ekteskap i Thailand, så det er en gammel skikk som lever i beste velgående.
Sin Sod handler om mer enn penger. Det handler om å vise ansikt. Det er også et redskap for å stoppe uønskede ekteskap, ved at brudens familie forlanger en meget høy sum. I tillegg er det en kompensasjon for at en av familiens medlemmer flytter bort og ikke lenger deltar i å brødfø og ta vare foreldrene. Sin Sod blir med henvisning til det siste noen ganger symbolsk beskrevet som «betaling for morsmelken».
De to familiene kommer sammen, og da handler det om penger og gull. (Foto: Suwannee Buransuk)
Før i tiden var det ofte foreldrene som fant ektefelle til en datter, og brudeprisen ble forhandlet uten hennes viten. I dagens Thailand forekommer både dette, og også at ekteskap inngås under press og tvang når en jente er blitt gravid. Men det blir sjeldnere.
Det er også noen som ser på tradisjonen som symbolsk, ved at Sin Sod blir levert tilbake til de nygifte etter at seremonien er avsluttet.
Før brudeprisen avtales møtes de to familiene som skal spleises. For å få adgang til brudens hus må mannens familie ofte betale alt fra noen hundre til noen tusen baht. Disse viser symbolsk at mannens familie har penger, og de dekker vertsfamiliens utgifter til bevertning.
Normalt samles de kommende ektefellenes foreldre, tanter og onkler til et møte. De to giftelystne deltar ofte, men mest for å lytte. Der uttrykker kvinnens slekt deres ønsker, og mannens slekt forklarer hva de vil gi – oftest i form av penger og gull. Noen ganger kan Sin Sod også bestå av land, kjøretøyer, hus og andre verdier. Fattige familier tilbyr også bøfler, kyr, griser eller annet av verdi.
For mannens foreldre er det flere ting som påvirker hvor mye de er villige til å gi som Sin Sod: Kvinnens sosial posisjon, utdannelse, om hun er antatt å være jomfru eller om hun har vært gift, har barn, om hun vil være en støtte til mannens familie og så videre. Disse tingene diskuteres åpent når familiene skal bli enige om størrelsen på brudeprisen.
Frem til 1935 var polygami lovlig i Thailand, men også lenge etter den tid har det vært utbredt å ha flere koner/elskerinner for velstående thailandske menn. Den første kona ble karakterisert som Mia Glang Muang – Mia Luang i dagens språk. Litt etter hvordan disse «ekteskapene» kom i stand ville de andre konene være fordelt på en offisiell kone, en andrekone og koner som var kjøpt av mannens foreldre uten noen form for seremoni. De siste var i praksis slaver.
Det store spørsmålet er naturlig nok hva som er korrekt størrelse på Sin Sod. Det finnes ikke noe enkelt svar på dette. Sin Sod gjenspeiler mange forhold. I størrelsesorden ett eller flere hundre tusen baht er noe man kan se som brudepris, men blir noen avkrevd millioner skyldes det enten at de har en svært god betalingsevne eller simpelthen at de ikke er ønsket som ektemann til datteren.
En del tar ikke hintet, men ser det som grådighet. Men i Thailand skal en bevare ansikt. Det meste skal kunne sies med et smil, så i stedet for et kaldt «forsvinn», så gis den potensielle ektemannen muligheten til å trekke seg tilbake for å tenke over saken.
Det er også viktig å huske at det ikke finnes noe skikkelig pensjonssystem for thaier flest. Derfor er det trygghet i å ha barn. Barna er «forpliktet» til å ta vare på sine foreldre, og de fleste thaier tar den oppgaven alvorlig. Når mannen har betalt Sin Sod så er det også knyttet bånd som gjør at han vil få hjelp av konas familie om så skulle trenges.
Skulle de to som vil gifte seg ikke ha råd til Sin Sod er det også en vei rundt problemet. Da heter løsningen Phid Phee. Det er en enkel seremoni hvor en ber forfedre og ånder om tilgivelse for at de har seksuelt samvær uten å være gift. Dette er en utbredt løsning enkelte steder. Den brukes også ofte når en mann eller kvinne får seg ny ektefelle etter et brutt ekteskap.
Det er for øvrig enkelte nordmenn som bruker feil uttrykk, og kaller slike penger og gaver for «medgift». Men det er ifølge Store norske leksikon verdier som brudens familie gir til ekteparet.
(© Thailands Tidende. 26. september 2021)
