Det virker å foregå en prestisjekamp mellom de offentlige etatene i Thailand. Det fant jeg ut da jeg skulle forlenge den årlige oppholdstillatelsen, og det var nytt for meg.
Jeg møtte opp hos Immigration Police, slik jeg har gjort i mange år. Men i motsetning til tidligere år, la jeg denne gang ikke frem noen inntektsbekreftelse fra vår ambassade. Derimot la jeg frem «Income Tax Payment Certificate» og «Certificate of Residence», utstedt av øverste skattemyndighet i Chiang Mai.
Jeg har betalt skatt til Thailand i flere år, i henhold til Skatteavtalen mellom Thailand og Norge. Sertifikatet jeg la frem er det dokumentet som er godkjent nasjonene imellom som bevis på inntekt og betalt skatt. Her jeg bor utstedes det av høyere regional skattemyndighet, ikke av de mindre lokale revenue-kontorene.
Immigration-offiseren på det lokale immigrasjonskontoret aksepterte ikke dette som dokumentasjon på inntekt.
I frustrasjon dro jeg til skattekontoret og fremla saken. Herfra ble det ringt til immigrasjonskontoret med lange samtaler frem og tilbake mellom offiserene. Men intet hjalp. Dokumentet fra ambassaden er det eneste som aksepteres, fikk jeg vite.
Gjennom min diskusjon med immigrasjonsoffiseren oppfattet jeg det slik at hun anså skattedokumentene som kun kopier av originaler som var laget for et annet formål, og derfor ikke var noen garanti for inntekt.
Hun stusset litt da jeg spurte hva hun mente med «garanti», men avslørte det jeg anser som det avgjørende her: Immigrasjonsmyndigheten i Thailand oppfatter bekreftelsen fra den norske ambassaden som en GARANTI for inntekt.
Etter det sa jeg kjapt okay, og sa at jeg ville fremskaffe dette dokumentet. Jeg ville ikke røpe at brevet fra ambassaden som hun verdsatte så høyt, kun er en bekreftelse på at ambassaden har mottatt en kopi fra norske skattemyndigheter, eventuelt NAV, og at det er denne kopiens innhold som gjengis i engelsk tekst. Det kunne nok blitt kontraproduktivt!
Hilsen Jan
(© Thailands Tidende. 4. oktober 2021)
