Pita Limjaroenrat fra Move Forward har lovet betydelige endringer i tilnærmingen til militærdiktaturet i Myanmar hvis han får danne regjering.
Dette er et av de viktigste geopolitiske sakene som har dukket opp etter at det politiske landskapet i Thailand endret seg fundamentalt ved valget 14. mai.
Det er nå en ny aktør på banen, Move Forward Party, der man i over to tiår har måttet forholde seg til i praksis kun to hovedaktører, Thaksin-klanens Pheu Thai Party og militærvesenet.
LES: Stor valgseier til opposisjonspartier (15. mai 2023)
LES: Kommentar: Vanskelig å være thai nå etter valget (21. mai 2023)
Det progressive Move Forward Party, som vant flest seter i underhuset, er også det ene store partiet som har på sitt program en betydelig endring i landets utenriksrelasjoner generelt, og dets tilnærming til Myanmar spesielt.
Partiet ønsker mindre makt og budsjetter til militærvesenet. Det er i seg selv en kontroversiell holdning. Og forholdet til nabolandet gjør ikke saken mindre betent, når 250 militært utpekte senatorer skal være med å velge statsminister i løpet av ca. to måneder. Disse senatorene er de eneste som nå kan hindre valgets vinner i å danne regjering.
I perioden siden militærkuppet i Myanmar i februar 2021 har statsminister Prayut Chan-o-chas administrasjon hatt en imøtekommende holdning overfor militærjuntaen i Myanmar, ifølge en analyse i avisen The Diplomat.
Regjeringen har hevdet at de har bedrevet et stille diplomati overfor naboen med den lange felles grensen (2416 km), men har vært utsatt for kritikk for ikke å ha hatt noen sterkere holdningen til det som menneskerettighetsgrupper rapporterer som alvorlige angrep på sivilbefolkningen i Myanmar etter kuppet.
De siste månedene har Thailand vært vertskap for dialoger som har inkludert militæret og representanter fra nabolandene – men har ekskludert opposisjonens National Unity Government (NUG), som koordinerer anti-kupp-kampen.
I valgkampen har Pita Limjaroenrat lovet å avslutte den nåværende tilnærmingen til Myanmar, en del av partiets bredere løfte om å legge vekt på prinsipper om menneskerettigheter, rettferdighet og rettsstaten i thailandsk utenrikspolitikk.
På sin første pressekonferanse etter valget anerkjente Pita Thailands sentrale rolle i å sikre at Myanmar følger ASEANs fempunkts konsensus-fredsplan, som krever en umiddelbar opphør av vold og inkluderende politisk dialog som involverer «alle parter» i konflikten.
Han sa også at en av hans prioriteringer som statsminister ville være etableringen av en «humanitær korridor» mellom Thailand og Myanmar, og at administrasjonen hans vil hjelpe til med implementeringen av den, spesielt i tilknytning til den amerikanske kongressens nylig vedtatte Burma-lov, som gir ikke-militær støtte til motstandsgrupper i landet.
På regionalt nivå vil en mer aktiv thailandsk regjering gi støtte til ASEAN-land som Malaysia og Indonesia, som presser for en sterkere regional respons til juntaen i Myanmar.
Norge spiller også en viktigere rolle enn de fleste andre land i Myanmar, med en historie for kamp for demokratiet i landet. Men Telenors aktivitet i landet har vært utsatt for kritikk, og de har trukket seg ut av landet med store tap:
LES: Norske myndigheter hjalp Telenor i Myanmar – nå skal alt være tapt (6. mai 2021)
(© Thailands Tidende. 26. mai 2023)
