Chiamchit Johnsen (51) måtte overnatte på stranda natten før vårt intervju. Hun er helt blakk og har i tillegg gjeld til sykehuset ektemannen Rune Emil Johnsen døde på. Chiamchit har ikke krav på gjenlevendepensjon.

AV: DAG A. EKEBERG

Årsaken til problemene er at NAVs satser for sykehusopphold - som i dag er på 3200 kroner pr døgn - ikke var tilstrekkelig til å dekke utgiftene ved Rune Emil Johnsens sykeleie på Pattaya International Hospital. Sykehuset fikk Chaimchit til å underskrive et gjeldsbrev, og har avkrevd henne 5000 baht pr måned siden august 2010. Fortsatt gjenstår det ca. 100.000 baht i gjeld, ifølge Chiamchit. Gjenlevendepensjonen fikk hun kun i en overgangsperiode på ett år. Den måtte brukes til å betale ned gjeld etter sykeleiet og begravelsen til ektemannen.
Da vi intervjuet Chiamchit i Pattaya hadde hun kommet ned fra Nakorn Sawan for å søke hjelp fra foreningen Khon Norway, og spesielt tidligere formann Kjetil Martinsen, som tidligere har hjulpet henne både med håndpenger og råd om dokumentasjon overfor NAV. Natten før vårt intervju hadde hun sovet på stranda på Jomtien Beach, noe som kom som en nyhet også for Martinsen. Hun hadde ikke råd til å leie seg et rom for et par hundre baht.
- Hvis ikke Norge vil støtte meg med det faste beløpet hver måned så får det være opp til dem, sier Chaimchit. - Men jeg ber om et enkeltbeløp slik at jeg kan få betalt ned gjelden til Pattaya International Hospital og ha en startkapital slik at jeg kan åpne et lite butikkutsalg så jeg har noe å leve for på mine eldre år.
- Hvor mye synes du Norge burde gi deg?
- Det kan jeg ikke si, det får være opp til dem, svarer Chiamchit, som er veldig beskjeden, og kun bestiller vann under vårt intervju. Et tilbud om et godt måltid ble høflig avslått.

Samboerskap ikke nok
Ekteparet Johnsen hadde bodd sammen i drøyt seks år da Rune Emil døde i august 2010. Men de hadde vært gift kun i fire år. Kravet for å få gjenlevendepensjon er fem år. Chiamchit kan bevise at de bodde sammen mer enn fem år. Hun har husleiekontrakter undertegnet av begge ektefeller. Men det er i følge NAV ikke tilstrekkelig. Samboerskap teller, men kun for homofile. Hvis ekteparet hadde hatt felles barn ville situasjonen vært annerledes.
Chiamchit forteller at Rune Emil Johnsen trengte mye ettersyn de siste årene:
- Jeg stelte for ham og sto ved hans side i tykt og tynt.
Ekteparet hadde ingen fast eiendom, men leide husvære. Verdisaker og smykker måtte etter hvert selges unna for å få råd til sykehusregninger og innkjøp av medisiner. Da Johnsen døde var det ingen verdier igjen i boet, ifølge Chiamchit.
Begravelsen var heller ikke gratis. Johnsen ville kremeres i Thailand, og på tradisjonelt thaivis ble det arrangert en seremoni over flere dager. En norsk venn av ektemannen hjalp til med et pengebeløp, men mesteparten av de ca. 80.000 bahtene begravelsen kostet måtte Chiamchit betale selv.

Helt tomt
Mens ektemannen levde hadde han utbetalt drøyt 15.000 kroner i måneden i pensjon. Etter at han gikk bort kom det inn 10.694 kroner hver måned, forteller Chiamchit. Dette kunne Chiamchit leve for og samtidig betale ned gjeld. Da den månedlige utbetalingen sluttet var det også brått slutt for Chiamchit. - Jeg flyttet hjem til Nakorn Sawan og bor nå sammen med en slektning. De har en plantasje for sukkerroer, men de har dårlig økonomi. Mannen er blitt funksjonshemmet så de må leie inn hjelp, forteller Chiamchit. Hun har to godt voksne sønner fra tidligere ekteskap, men de har hun ingen kontakt med. Da Rune Emil Johnsen døde hadde hun ingen måte å komme i kontakt med sønnene på for å fortelle om situasjonen.


NAV: - Veldig sjelden vi gir slik støtte

NAV forteller at det er veldig sjelden overgangsstønad gis utover 12 måneder, men at det er mulig å søke.
- Hva skal Chiamchit Johnsen foreta seg for å kunne få en videre stønad, spurte vi kontorsjef Therese Krohn i NAV:
- Vi anbefaler at brukeren selv tar kontakt med NAV Kontaktsenter Pensjon på telefon 0047-5555-3334. Man søker om ytelsene ved å sende inn søknadsskjema for gjenlevendepensjon.
Krohn fortsetter: - Hvis det foreligger helt spesielle omstendigheter, kan overgangsstønaden forlenges. I henhold til rundskrivet til Folketrygdlovens paragraf 17-6 (første ledd bokstav c) skal denne bestemmelsen garantere at en gjenlevende ektefelle som ikke fyller vilkårene for rett til gjenlevendepensjon likevel får en overgangsstønad i en omstillingstid etter dødsfallet, uten krav til yrkesaktivitet eller utdanning. Som hovedregel anses gjenlevende for å være i omstillingstid i de første 12 månedene etter dødsfallet. Overgangsstønad i omstillingstid gis derfor vanligvis i 12 måneder regnet fra og med måneden etter dødsfallet. Det er veldig sjelden at overgangsstønad gis utover 12 måneder, men for å få vurdert om det foreligger helt spesielle omstendigheter, vil den gjenlevende kunne søke om forlengelse av overgangsstønaden.


Strenge regler for gjenlevendepensjon

Felles barn, botid i Norge og lengde på medlemskap i Folketrygden er viktige faktorer for gjenlevendepensjonen.
Vi har fått en innføring i regelverket omkring gjenlevendepensjon av kontorsjef Therese Krohn i NAV:
- En thailandsk kvinne som har vært gift med en nordmann i under 5 år vil ikke ha rett til gjenlevendepensjon, såfremt de ikke hadde felles barn. Lengden på samboerforholdet spiller ingen rolle, opplyser Krohn. Hun understreker at hver sak vurderes for seg, for det er mange vilkår som må være oppfylt:
- Ingen gjenlevende, uansett hvor vedkommende er bosatt, vil automatisk få gjenlevendepensjon. De må søke. En av hovedreglene er at vedkommende må ha vært gift med avdøde i minst 5 år og fortsatt være gift med ham på dødsfallstidspunktet. For ekteskap inngått i Thailand må ofte dokumentasjon på ekteskapsinngåelse innhentes og deretter ekteskapets lengde vurderes. Hvis gjenlevende og avdøde har eller hadde felles barn vil dette også måtte dokumenteres.
Krohn fortsetter: - En annen hovedregel er at avdøde de siste tre årene umiddelbart forut for dødsfallet var medlem av folketrygden eller mottok pensjon fra folketrygden. Perioder med pensjon fra lovfestet pensjon fra annen pensjonsordning, som for eksempel pensjonstrygden for sjømenn eller AFP kan likestilles med perioder med pensjon fra folketrygden.

Botid i Norge
En tredje hovedregel er at avdøde må være bosatt i Norge. Det kan likevel gis pensjon dersom den avdøde eller gjenlevende har minst 20 års samlet botid i Norge. Dersom botiden er kortere enn 20 år, kan det gis tilleggspensjon, og grunnpensjon gis da etter samme antall år som tilleggspensjonen er beregnet etter.
Krohn påpeker at det også finnes unntak fra disse hovedreglene:
- Noen gjenlevende kvinner under 55 vil få redusert gjenlevendepensjon, enten pga. faktisk inntekt eller forventet inntekt. Etter en overgangsperiode på ett år etter dødsfallet vil det forventes at den gjenlevende har en inntekt på minst 2G. Likevel vil det ikke forventes dersom det er en rimelig grunn til at den gjenlevende har en lavere inntekt. Rimelige grunner kan for eksempel være egen dårlig helse eller omsorg for syke, eldre eller små barn.
- I Thailand er 2G i årlig inntekt noe de aller fleste bare kan drømme om, den vanlige inntekt er mye lavere. Er det da rimelig å forvente at den etterlatte kan beholde gjenlevendepensjonen?
- Hovedregelen som gjelder både bosatte i Norge og bosatte utenfor Norge er at det for gjenlevende under 55 år skal fastsettes en forventet inntekt, enten på grunnlag av faktisk arbeidsinntekt eller på grunnlag av forventet inntekt på minimum to ganger grunnbeløpet. De fleste gjenlevende ektefeller som får en avledet pensjon etter en norsk mann, som ofte har full opptjening, vil få en høy pensjon selv om den blir redusert på grunn av forventet inntekt.

(Thailands Tidende utgave 2/2012 - 1. februar 2012)