Militærregjeringen truer nå private sykehus med priskontroll på medisiner, og de private sykehusene går til rettssak. Men hjelper det noe med priskontroll? Normalt er det fri konkurranse og markedskrefter som fungerer.

 

Militærregjeringen ba i januar om prisinformasjon fra 355 sykehus, apoteker og medisinske importører. Målsetningen var å sjekke om private sykehus tok seg for godt betalt for medisiner. Årsaken var at det hadde kommet inn mange klager fra forbrukere.

 

295 av foretakene svarte på henvendelsen innen fristen 4. april. De resterende vil bli sjekket av myndighetene. Når en militærregjering «ber om» svar på noe, så må det tolkes som en befaling. Vi får anta at de 60 virksomhetene som ikke svarte enten er på konkursens rand eller satset på at det hele kun var et pr-stunt før valget.

 

Undersøkelsen viste at noen private sykehus la på prisene for medisiner med inntil 300 prosent, ifølge departementsråd Wichai Pochanakit i Handelsdepartementet. Men det er også det eneste man har fått høre om undersøkelsen. Gjennomsnittlig påslag for medisiner hos alle private sykehus kunne vært interessant å vite, men dette er tydeligvis noe myndighetene vil holde for seg selv.

 

Selv om myndighetene ikke har innført noen priskontroll, så har foreningen for private sykehus (Private Hospital Association) allerede gått til rettssak, ifølge avisa The Nation. Handelsdepartementet har nemlig uttalt at medisiner skulle bli nok en vare som kom under priskontroll fra staten.

 

Den thailandske staten kontrollerer prisen på mange varer, som bensin, naturgass, ris, gummi og drikkevann. Årsaken til at en 0,6 liters flaske med drikkevann fortsatt koster 7 baht på 7-Eleven er statlige befalinger.

 

Skiftende regjeringer – sivile og militære – har funnet det nyttig å bruke priskontroll i sin politikk. Men dette er et virkemiddel med mange utilsiktede konsekvenser.

 

Ta for eksempel gummiproduksjonen i Thailand. Myndighetene har gitt bønder gratis frøplanter og gunstige lån for å starte med gummiproduksjon. Det ga god avkastning for de som var tidlig ute, men over hele Isan hugges nå gummitrær ned, for de gir ingen avkastning lenger. Det ble for mange om beinet, og det frie markedet fikk ikke sjansen til å virke.

 

Markedskreftene fungerer godt så lenge det er fri konkurranse. Og det er spørsmålet: Er det for mange hindre i veien for å starte nye sykehus i Thailand i dag? For mange regler som skal oppfylles og for mange lommer som må fylles?

 

I så fall kan priskontroll være et plaster på såret. Men det er vel ikke så mange som tror at totalregningen på sykehuset blir noe billigere av den grunn. Et sykehus står temmelig fritt til å ta seg betalt for diverse tjenester fra leger og sykepleiere og sette sin egen pris på dette.

 

De som setter sin lit til priskontroll vil nok bli skuffet.

Dag A. Ekeberg, redaktør (flere lederartikler)

(© Thailands Tidende. 30. april 2019)