Frivillige medlemmer av folketrygden får dekket polikliniske utgifter – men kun en liten brøkdel. En av våre lesere tok røntgen av skulderen for 229 kroner på et sykehus i Chiang Mai. Han fikk refundert 18 kroner. Helfo er klar over problemene med regelverket, men statssekretær Maria Jahrmann Bjerke sier at regjeringen ikke har noen planer om å justere satsene.
Vi spurte statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helse- og Omsorgsdepartementet:
– Hva er årsaken til at disse satsene ikke prisjusteres?
– Det er opp til den enkelte nordmann bosatt i utlandet å søke om frivillig medlemskap i folketrygden. Man må selv gjøre en vurdering av om prisen for frivillig medlemskap står i forhold til tilbudet, eller om man ser seg bedre tjent med private forsikringsløsninger.
Hun fortsetter:
– Det er heller ikke meningen at frivillig medlemskap i folketrygden skal gi grunnlag for full dekning av utgifter til legehjelp uavhengig av hvor i verden man er. Hvert år justeres satsen for dekning av utgifter til sykehusopphold i utlandet. Ut over det er det ingen planer om å justere de øvrige satsene (...)
Departementet oppfordrer alle til å ha en privat forsikring med tilstrekkelig helsedekning ved utenlandsopphold. De påpeker at det frivillige medlemskapet i folketrygden også omfatter rett til å få utført planlagt behandling i spesialisthelsetjenesten i Norge uten å måtte dekke behandlingsutgiftene selv, på lik linje med medlemmer bosatt i Norge.
Flere lesere har kontaktet oss om de lave satsene. En leser sier at han i andre halvår i fjor hadde utgifter på 12.000 kroner, og fikk dekket kun 5000. Han bruker Glibenclamin mot sukkersyke, og der dekkes det kun 11 kroner av utgiften på 28 kroner pr pakke.
UTGIFTER: Ivar Urheim i Chiang Mai forteller om refusjoner på under ti prosent av beløpet. (Foto: Privat)
En annen leser, Ivar Urheim (74), gikk så langt at han sendte et brev til Helfo. Der forteller han at han kun har fått refundert 33 prosent av 11.150 kroner han har hatt i utgifter i 2018 og hittil i 2019.
Han refererer til røntgenundersøkelser til 229 kroner som blir refundert med 18 kroner. Et besøk hos spesialist til 170 kroner blir refundert med 45 kroner. I vinter tok han noen blodprøver som han betalte 999 kroner for. Da fikk han refundert 92 kroner, altså under ti prosent.
– Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at laboratorieprøver som her koster omtrent 1.000 kroner, kun koster 92 kroner i Norge. Refusjon for røntgen- og laboratorieundersøkelser er så lav at det nesten er en vits, sier han.
Han sender inn krav om refusjon kun av prinsipp for slike små satser.
LES: Norge tjener godt på NAV-medlemmer i Thailand
LES: Regjeringen svar skyldig om «straffeavgiften» for nordmenn i utlandet
Urheim spurte Helfo om det stemmer at satsene er uendret siden 1997, og fikk svar fra seksjonssjef Hanne Grøstad at det stemmer. Hun skriver at Helsedirektoratet er klar over utfordringene med regelverket og at Helfo har tatt initiativ til gjennomgang av hele folketrygdloven paragraf 5-24. Hun sier seg enig med Urheim:
«Jeg er imidlertid helt enig i at bestemmelsene i folketrygdloven paragraf 5-24 med forskrifter er fragmentariske og kan være vanskelig tilgjengelig.»
Vi spurte Grøstad om hvordan det går med gjennomgangen av regelverket.
– Helfo og Helsedirektoratet gjennomfører for tiden et digitaliseringsprogram på helserefusjonsområdet med det formål å gi bedre digitale tjenester til brukere og behandlerne, slik at de blant annet kan administrere sin kontakt med Helfo på en enklere måte.
Hun fortsetter
– Tjenestene som tilbys skal samtidig bidra til en mer automatisk rettighetsoppfyllelse og mer effektiv forvaltning. I den sammenheng vil man også vurdere å foreslå regelverksendringer, herunder også endringer i folketrygdloven § 5-24, men uten at dette skal endre den enkeltes rettigheter.
Vi spurte statssekretær Maria Jahrmann Bjerke om dette programmet:
– Vil dere vurdere å justere satsene i forbindelse med digitaliseringsprogrammet som for tiden gjennomgås?
– Nei. Det er ingen planer om å vurdere satsene etter folketrygdloven § 5-24.
LES: – Folk melder seg ut av folketrygden
Ivar Urheim har bodd i Chiang Mai i 13 år. Han bruker det private sykehuset Chiang Mai Ram Hospital.
– Jeg har inntrykk av at Helfo anbefaler at vi bruker private sykehus i Thailand, sier han, og fortsetter:
– I forskriftene fra 1997 er det ikke oppgitt noen konkrete kronesatser for annet enn diverse legebesøk, spesialist osv. Det står bare følgende: «For prøver og undersøkelser ved medisinske laboratorier og for radiologiske undersøkelser og behandling, gir trygden stønad med det samme beløpet som i Norge.»
Urheim skjønner ikke helt dette:
– Det er i beste fall en kryptisk formulering, jeg skjønner ikke hva det betyr, og da jeg spurte i brevet jeg sendte til Helfo, fikk jeg da også til svar at «Regelverket er også vanskelig å praktisere, fordi det tar utgangspunkt i hvordan helsevesenet fungerer i Norge.»
(© Thailands Tidende. 12. mai 2019)