Noen folk blir aldri voksne. Nabofarangen vår har en svigerfar på 59 år. Han drakk seg full istedenfor å ta den bestilte øyeoperasjonen. Nå vil han forsøke på nytt, men denne gangen blir det ikke noe VIP-rom på sykehuset og hotellrom til nærmeste familie. Farangen har stengt pengesekken.
Allerede i desember fortalte vi om denne svigerfaren, som har et litt anstrengt forhold til alkohol. En av døtrene er gift med en vestlig mann. Dette er en veldig tålmodig mann, som er villig til å finansiere det meste av ulykker som rammer familien – og det er ikke få. Men denne gangen sprakk det for farangen. Og det sier vi ikke noe på.
Svigerfar har som vi husker fått operert inn en ny linse i øyet etter et uhell med en roterende gressklipper. Det var mye frem og tilbake, og problemer med å holde seg edru og i ro i de forskrevne 45 dagene etter operasjonen. I praksis ble det mer jobbing og flere fylleslag. Snart var synet på det opererte øyet tilsløret og så ubrukelig at han ikke klarte å bedømme avstand. For en bygningsarbeider og bonde som stort sett har foretatt de fleste avstandsberegninger «sånn cirka basert på øyemål» var det uholdbart.
Han ble på nytt edru i et par uker. Et andre forsøk på å fikse øyet ved å operere inn en ny linse ble gjort. To-tre uker senere var han på arbeid, visstnok nesten edru, men desperat etter å tjene noen baht. Det blåste betongstøv inn på øyet, og derved var det tilbake til sykehus og øyenlege. Denne gangen ble han henvist til et sykehus med mer ekspertise i Korat. Det var grenser for hvor mange linser de kunne operere inn ved det lokale sykehuset. De fryktet at øyet ville bli ubrukelig, fullt av arrvev.
Datteren forklarte sin vestlige mann, som var i hjemlandet for å jobbe, at det nok måtte blas opp litt baht igjen. Det koster bensin å reise til Korat. Og så må det bestilles hotell, for ingen kan ligge på sykehus uten at noen fra familien passer på. Siden svigermor ikke engang kan bruke tråsykkel, og ikke har reist alene med verken tog eller buss på de siste tretti år, måtte datteren være med. Og skulle hun være med måtte hennes 12-årige datter også være med. Siden barn ikke har ro til å sitte på et sykehusrom i to-tre dager, var det nok lurt at kona til broren og hennes to år gamle datter også ble med.
Så fem personer måtte innlosjeres på hotell, og siden sykehusmat er sykehusmat, ville det være seks som skulle brødføs med smått og stort. Det ville heller ikke ta seg ut at far ble plassert i en sovesal sammen med 15–30 andre pasienter. Det finnes VIP-rom på offentlige hospitaler. Disse er fornuftig priset, sett med en farangs øyne.
Det var tre dager igjen til ekspedisjonen til Korat. To dobbeltrom var bestilt og betalt. Non-Refundable. Men så kom kong Lao Khao luskende, og på kvelden var svigerfar full. Han satt og snakket med seg selv ved et bambusbord til solen sto opp neste morgen. Han sjanglet så opp til datteren for å spørre om et bidrag til en ny flaske. Datteren ble fly forbannet – mer forbannet enn det passer seg overfor ens foreldre. Hun lukket døra i ansiktet på ham og ringte til sykehuset og avlyste operasjonen.
Et par uker senere hadde svigerfar en edru dag. Han lurte på når han skulle til sykehuset. Men da var det lite å hente. Farangen hadde allerede betalt for to hotellrom som ikke var benyttet. Nå var det slutt på bidragene. Så da startet innsamlingen. To sønner fikk beskjed om å bla opp 1500 baht hver. Den tredje sønnen har intet bidra med, etter at kona forlot ham.
Svigerfar har fått beskjed om å jobbe tre dager, noe som også vil gi 1500 baht. Håpet er at han klarer å jobbe så lenge uten å havne på fylla når pengene brenner i lommen. Han har fått litt tid for seg, for først må datteren besøke det lokale sykehuset, siden rekvisisjonen er blitt rotet vekk i fylla. Så skal det ringes og avtales ny tid. Men først skal pengene på bordet. Det har farangen sagt.
Farangen mener han har vært et gode for denne husholdningen. Svigerforeldrene har aldri gått til sengs sultne etter at den ene datteren fant seg denne utlendingen. Og svigerfar snakker fortsatt om den første gangen han var med datteren og den rare farangen på Big C og fylte opp flere handlevogner med alskens varer han aldri tidligere hadde hatt råd til. Men nå var det slutt på farangens tålmodighet. For husfredens skyld bør det fjerde forsøket på en operasjon gå knirkefritt.
Observatøren
-------------
I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening. Spaltens nåværende forfatter skriver under pseudonym, siden historiene er hentet fra hans omgangskrets i Isan.
(© Thailands Tidende. Utgave 5/2017 – 1. mai 2017)
