Det foregår omfattende forberedelser til kremasjonen av avdøde Kong Bhumibol Adulyadej 26. oktober. I alle landets byer og landsbyer sitter thaier og produserer millioner av kunstige blomster.
Blomstene, som kalles Dok Mai Chan, ble opprinnelig laget av treverk fra kalamet-treet, en nær slektning av sandalwood. Nå brukes primært tørkede blader av maisplanter, og noen ganger – når blader fra maisplanter ikke er å oppdrive – brukes annet materiale.
Ved to tidligere kremasjoner av thailandske konger – Kong Rama V og Kong Rama VI – ble det bare benyttet blomster laget av kalamet-tre. Etter den siste kremasjonen fastslo Prins Damrong Rajanubhab at blomsterproduksjonen var en trussel mot det beskyttede treet, og han ba om at det ble laget blomster av annet materiale. Når maisblader ble valgt skyldes det ikke bare egenskapene til disse, men også den gyllengule fargen.
I bygningsmassen hvor krematoriet lages brukes imidlertid kalamet-tre, nærmere bestemt fra et stort, dødt tre i nasjonalparken Kui Buri i provinsen Prachuap Khiri Khan.
Lukte godt selv i døden
En tidligere ansatt ved det thailandske kulturdepartementet, Samart Chansoon, forteller til avisen The Nation at før i tiden ville enhver kvinne av høyere rang i det thailandske samfunnet ha en boks med et stykke kalamet-tre. Av dette skar hun av et stort nok stykke for blomstene hun hadde behov for til en begravelse.
Ifølge Samart symboliserer blomstene respekt for den døde. De er også en siste mulighet til å si farvel til den avdøde. Det er også en sammenheng med buddhistisk tro. Den døde skal, uansett hvor reisen etter døden går, kunne lukte godt – et ekko av buddhismens tro på at i selv i døden overlever godheten.
– Jeg lager blomster for å vise vår kjære avdøde konge en siste respekt, forklarer Jasmin, en 14 år gammel jente i en liten landsby like utenfor Buriram til Thailands Tidende.
Landsbyen lager 500 blomster
Landsbyen har fått i oppdrag fra de lokale myndighetene å lage 500 blomster av typen Dok Mai Chan. Det samme har alle andre landsbyer. Men hvor mange de lager er nok avhengig av hvor mange mennesker som bor der.
Siden ikke mange kan kunsten å lage disse blomstene – som det finnes sju ulike design for – er det blitt arrangert kurs, og det er blitt delt ut materiale slik at blomstene skal bli korrekte.
500 kunstige blomster tar tid å lage. Det er ikke slik at alle deltar. Mange er opptatt med sine landbruksmessige gjøremål. I landsbyen hvor Jasmin bor er det fem kvinner som har laget de aller fleste blomstene. Dette dreier seg stort sett om damer som er gift med utlendinger. De er forsørget og har tid til rådighet.
– I løpet av en hel dag kan jeg lage 30–40 blomster. Men jeg har skole og lekser, så derfor kan jeg ikke få laget så mange, forteller Jasmin. Det var i utgangspunktet hennes mor som skulle ha laget blomster, men hun har feber og da må Jasmin gjøre en innsats.
Når blomstene er ferdig vil de bli samlet inn og fraktet til Bangkok. Det er ventet at mange millioner thaier vil reise inn til hovedstaden for å vise kongen en siste respekt. For dem vil det være viktig at de i tråd med tradisjonen bærer en Dok Mai Chan.
(© Thailands Tidende. Utgave 9/2017 – 1. september 2017)
