Kong Bhumibol var i yngre år stadig vekk på farten rundt om i landet, og det var normalt ikke borgerskapet han oppsøkte, men heller de fattigste bøndene i de mest grisgrendte strøk. Han ga seg først da helsa satte en stopper for reisevirksomheten. Thaier som er litt oppi åra har vokst opp med å følge med på hans reiser på tv. Her i landet er det nemlig statlige fellessendinger om kongehuset på tv hver kveld.

Disse sendingene er jo ikke reportasjer på den måten vi er vant til fra norske tv-kanaler, men de forteller uansett mye om en person, spesielt siden det pågikk så mange år. Det forteller om en person som var mer opptatt av ordinære mennesker enn av makteliten. Vanlige thaier satte stor pris på det, og det ser vi i disse dager ved at folk strømmer til Bangkok for å vise Kongen den siste ære.

Scenene man ser i disse dager demonstrerer at thaiene hadde et helt spesielt forhold til denne kongen. Seremoniene og sørgeprotokollen har en forenende effekt. Ja, vi leser til og med at politikere vil begrave sine stridsøkser, i hvert fall inntil videre. Det er ikke noe dårlig ettermæle.

Dag A. Ekeberg, redaktør (flere lederartikler)

(© Thailands Tidende. Utgave 11/2016 – 1. november 2016)