Et thainorsk par har startet en pengeinnsamling for konas lillesøster. Hun ligger på sykehus i Bangkok etter å blitt tvunget til å hoppe ut av en brennende bygning.
Aun (22) fra en fattig risbygd i Surin hadde en lang dag bak seg på Ramkhamhaeng University og i ekstrajobben i en restaurant rett ved hybelen, da hun våknet midt i et branninferno i 55 Thonglor Place i Bangkok fredag morgen den 24. november. Hun hadde følt seg dårlig noen dager, og svelget en Paracet før hun la seg. Da brannalarmene begynte å ule kl. 06.30 var hun så trøtt etter jobbing til 01.00 at hun ikke hørte de skingrende varselsignalene, mens det var panikk i ganger og trapper utenfor døren hennes i 5. etasje (6. etasje etter norsk målestokk).
Måtte hoppe
Etter hvert våknet hun av en voldsom røyklukt og hamring på døren. Hun fikk bare med seg nøklene, og kom seg ut døren. Der teppela røyken korridorene. Hun kjempet seg ned til 3. etasje, men der var det bråstans fordi røyken og varmen var for intens til å komme seg videre nedover i trappegangen. Uten å finne noen nødutgang sto det om liv eller død. Flammene og varmen ble mer og mer intens og røyken tyknet til. Dilemmaet de fleste nok bare har opplevd i marerittlignende drømmer var en realitet: Skal jeg hoppe ti meter ned på asfalten utenfor, eller satse på at noen redder meg? Aun ba en stille bønn, kastet seg ut fra et vindu, og håpet på det beste.
Aun hadde jobb i restaurantbransjen før ulykken. (Foto: Privat)
Store skader
Landingen var voldsom. Begge ankler og knær ble brutt rett av. Det enorme trykket på underkroppen førte også til at to ben i ryggen brakk. Aun ble kjørt i all hast til et sykehus, som kunne registrere at det i det minste ikke hadde blitt noen indre skader, med unntak av en hjernerystelse.
Ifølge Thairath var Aun en av to alvorlig skadede personer i brannen. Andre fikk røykskader.
Da Aun kom til bevissthet skylte virkeligheten inn over henne. I tillegg til smerten og de store skadene så hun mørkt på den økonomiske situasjonen. Med kun standard Social Security, som alle thailandske arbeidstakere blir trukket, stiller man bakerst i helsekøen.
I Norge bor søsteren Khwan og hennes ektemann Thomas Andreassen. Aun er nå helt avhengig av dem for å klare å dekke sykehusutgifter og ha midler til å trene seg opp etter skadene. Thaifamilien kommer fra et av de fattigste distriktene i Surin, hvor inntektene i stor grad kommer fra én rishøsting pr. år.
Hjemme i Norge trår Thomas og Khwan Andreassen til alt de kan, og søker nå også donasjoner for å hjelpe Aun. (Foto: Privat)
Byttet ut dyrt sykehus
– Aun har operert inn noen metallskiver i begge ben og har hatt operasjon i ryggen. Prognosene er at operasjonene har vært vellykket. Det er usikkert hva disse skadene eventuelt vil gi av varige men, men hun har fått beskjed om at hun ikke vil ha mulighet til å forsøke å trene seg opp til å gå igjen på de neste tre månedene. Hun vil ha behov for etterbehandling med rehabilitering, forteller Thomas Andreassen.
Som for de fleste nordmenn er det ikke flust av økonomiske midler igjen når regninger er betalt og all handling unnagjort. Nå ber paret om hjelp via en donasjonsside på nett.
– Vi har sendt nedover penger etter beste evne, men det mangler et betydelig beløp både på kort og lang sikt. Aun ble først kjørt til et privat sykehus (Samitivej Hospital, i følge thailandsk presse, journ. anm.), men det ble fort klart at det var for dyrt, så hun ble flyttet etter ett døgn til et annet sykehus, Petcharavej Hospital. Det er også privat, men i en annen prisklasse.
Thaier skal ha krav på gratis akuttbehandling på alle sykehus, men avsløringer i pressen har vist at det ikke er tilfelle. Det gjenstår å se hva som blir regningen fra det første sykehuset.
Juridisk komplisert
Brannen startet sannsynligvis i en restaurant i 1. etasje, og eieren har hjulpet til med noen midler. Men det har sine ulemper for driveren av stedet, i følge Andreassen.
– Utfordringen er at dersom eieren av stedet brannen startet hjelper for mye, så kan det juridisk signalisere at de innrømmer å ha skylden for det som skjedde med Aun. Jeg vet ikke helt konkret hva sykehuset stiller av krav om at penger hele tiden kommer inn, men vet at det allerede er betalt for behandling.
– Hvordan er dette for deg, kommer du i en skvis fordi thaifamilien regner med at den rike nordmannen ordner opp?
– Det er en blandet følelse som farang (vestlig) når slikt skjer. Min kone vet at jeg ikke har spesielt god økonomi, og at vi for en måned siden fikk en sønn, noe som også koster penger. Men vi har vel sendt nedover 80.000 baht, som er det vi klarte å bidra med nå. Kona, som også kommer i en skvis siden hun i familiens øyne bor i det «store rike utland», skjønner meg, mens familien i Thailand nok har vanskeligere for å forstå.
Ber om penger tross stolthet
– Hva skjer nå?
– Aun må sitte i rullestol i tre måneder før hun får lov til å forsøke å starte med behandling og prøve å gå. Det er umulig å si hvor mye dette kommer til å koste, men jeg har satt en sum på 100.000 baht som en start for å komme i gang.
Alle bidrag går rett inn på Auns Paypal-konto, forteller en noe beklemt Andreassen:
– Det er ikke med letthet jeg velger å gå ut med dette, å be om hjelp og økonomisk støtte. Men jeg fant ut at jeg ønsker å gjøre det jeg kan slik at den livsglade Aun skal kunne komme tilbake til et fullverdig liv igjen, så får heller stoltheten få seg en liten knekk.
Siden som mottar donasjoner finner du her.
Siste bilde av Aun, tatt i går mandag. (Foto: Privat)
Utskrives i morgen
Siste nye i saken er at Aun nå vil bli utskrevet i morgen (onsdag), etter det Andreassen erfarer.
– Hun vil så vidt jeg forstår bli fraktet til et familiemedlem som bor i Samut Prakan. Der vil hun bli værende til man finner ut hvordan form for etterbehandling hun trenger både på sykehus og rehabiliteringssenter.
Andreassen er ikke overbegeistret for denne løsningen, for det er ikke medisinsk personell dit hun flytter.
– Jeg vet at etterbehandling kommer til å bli dyrt, og ønsker at hun så raskt som mulig kan komme på et rehabiliteringssenter slik at hun får den profesjonelle hjelpen hun trenger.
(© Thailands Tidende 5. desember 2017)
