Det er en forbannelse som følger med risen hvert år. Det skyldes ikke regnvær, ugress eller insekter, men snarere dårlig karma. Vår nabo Dam har hatt ekstra dårlig karma i år – inntil han var så heldig å få en pengeinnsprøytning fra søsterens utenlandske ektemann.
Enhver thai med røtter på landsbygda i Isan skal plante ris. Har han ikke eget land, så er det land til leie. Regnestykket er enkelt. En rai gir gjerne rundt et halvt tonn ris – vel og merke hvis karmaen er i orden. Buddhister vet at de må holde seg til den smale sti om de ønsker en god karma og tilhørende god rishøst.
Hvis karmaen er svekket av tørste, fanteri og usømmelighet, så blir det flom, tørke, ugress, insekter som spiser både plante og korn, eller sykdom på risen. Og siden problemer med karma er et tilbakevennende problem hvert år, så blir avkastningen sjelden så god som en først regnet med.
Thailandske bønder er evige optimister. De kalkulerer kun med ett scenario, og det er gylne åkre fulle av flott ris med store, godt betalte riskorn. Selv om det i horisonten er store truende tordenskyer, så er det bare dette ene scenariet som gjelder.
Så kommer først vinden og rister løs halvparten av risen fra aksene. Deretter åpner skyene seg og legger resten av åkeren flat. Rismengden blir den halve, og det blir trekk i prisen på grunn av fuktighet. Da skylder man på karma.
Dam i nabohuset har hatt et skikkelig dårlig år. Hans 200 ender har stort sett bare gledet lausbikkjer på jakt etter mat. De fleste har sluttet å legge egg. Da han kjøpte 100 kyllinger ble han fortalt at de ikke hadde behov for store plassen. Ingen sa at om plassen var liten måtte han kjøpe desto mer fôr.
For å forbedre situasjonen ville han skaffe penger til andefôr ved å plante halvannen rai med godt betalte vannmeloner. Men han hadde ikke regnet med at de trengte så enorme mengder vann. Det var ikke penger til vanningsanlegg, siden kreditten var dårlig og hjemmet for lengst pantet bort. Han endte opp med et par dusin meloner. Karmaen igjen...
Men tilbake til risen. Nå har han plantet 80 rai ris. Han forsøker seg nok en gang som storbonde, til glede for thai-kineseren som eier åkrene. Alt lover godt nå. Men risen trenger gjødsel. Dam trenger 30.000 baht. Da vil han være reddet... inntil han trenger mer penger til ugressmiddel og insektmiddel – og selvsagt enda mer penger til gjødsel.
Men hvor skal pengene komme fra? Løsningen ble som før å gå til søsteren. Hun er ikke spesielt rik, men er heldigvis gift med en utlending. Farangen er av den litt nøysomme typen, men fant ut at han måtte gi Dam pengene. Alternativet var verre – at Dam taper hus og grunn og må leve på svogeren resten av livet.
Det er mange som kommer til Dams søster for å låne penger. De tilbyr gode renter både i form av penger og ris, men erfaringen med det er dårlig. Det er bedre å gi gratis lån til nærmeste familie og en liten håndfull personer man vet er moralsk oppegående, og gi avslag til resten.
Så for Dam viste det seg at karmaen ikke var så verst likevel – han hadde en farang i familien!
Observatøren
-------------
I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening.
(© Thailands Tidende. Utgave 6/2018 – 1. juni 2018)
