Ungdommer har protestert mot «klimaendringer» også i Thailand. Men det ungdommen i praksis sier er at Thailand aldri skal få sjansen til å nå opp til vestlig levestandard.

Lærerstanden i en mengde land har klart å mobilisere sine elever til å demonstrere og forlange slutt på bruken av fossilt brennstoff.

Til og med i Thailand var det tilløp til dette, i form av 200 elever som la seg ned og spilte død i lokalene til miljøverndepartementet.

Spørsmålet er om de 200 elevene er klar over hva de forlanger av myndighetene. I praksis ber de om at thaier skal gi slipp på muligheten til å oppnå en levestandard på linje med vestlige land som Norge.

For det er jo fossilt brennstoff som ligger i bunnen av en slik velstand man har oppnådd i Vesten, og det er de frie markedskreftene og fri handel som har gjort dette mulig. Men når Vesten har oppnådd denne levestandarden, vil de si stopp og forlange at land som Thailand også følger med. Det er temmelig råttent gjort.

[ annonser ]

Miljøvern har vært en sentral del av opplæringen i skolevesenet i mange land. Men det har normalt dreid seg om påtakelige tiltak som bidrar til forbedring av nærmiljøet. Men nå skal altså elever bli aktivister for tiltak basert på teoretiske modeller om CO2-forbruk og global temperatur.

Folk som har levd en stund, og som fortsatt har sitt folkevett intakt, vet at vær og temperatur endrer seg kontinuerlig. De som har litt historisk interesse vet at også i tidligere århundre var det «ekstremvær», med fimbullvintre og storflommer. 

Men barn og ungdommer har ikke den bakgrunnen, og kan faktisk komme til å tro på profetiene fra klimaentusiastene om at jordkloden er i ferd med å gå under. 

Dette er ren barnemishandling, når man lurer unge mennesker til å tro at livet på kloden snart vil ta slutt. Hva slags følger får dette for disse individene? Vil de føle at det er noe poeng i å finne en karriere, starte en familie eller ta vare på helsen når de kun har ti år igjen å leve?

Miljøaktivister må ha litt større tålmodighet. La den tredje verden få sjansen til å øke sin levestandard. Når primærbehovene er nådd, vil også de bli opptatt av miljøet. Thaier som sliter med bunnløs gjeld og tjener noen få tusen kroner i månedslønn har ikke tid og krefter til å bry seg om miljøet, men likevel vil det komme her også.

I dette landet er det luftforurensning og plast i havene som er de mest påtakelige problemene. Dette er ting som det etter hvert tas fatt i. Avbrenning av store jordbruksområder skaper dårlig luftkvalitet. Søppel som kastes og som finner vegen til havene er et annet problem. Det er bedre om thaiene får lov å fokusere på dette enn på teoretiske modeller om CO2-forbruk.

For øvrig hadde en liten økning av gjennomsnittstemperatur vært fint. Det har vist seg at mennesker, dyr og planter trives godt under varme forhold. Det kan nordmenn skrive under på.

Thaiene, på sin side, har det litt for varmt. Det burde egentlig vært thaiene som var blant de største motstandere av «global oppvarming». Det blir de kanskje også, når de om noen år når en så god levestandard at de kan bruke fritiden sin på mer teoretiske problemer. 

Dag A. Ekeberg, redaktør (flere lederartikler)

(© Thailands Tidende. 22. september 2019)