Senterpartiet, Demokratene og Pensjonistpartiet lover å jobbe for å få tilbake etterlattepensjonen. Høyre vil også jobbe for nordmenn i utlandet, og påpeker at det var de som fikk ordnet med dobbelt statsborgerskap. Det nærmer seg valg og politikere frir – til og med til nordmenn langt unna Norge.
Oppdatering (17. august 2021): Vi har nå også fått svar fra Ap. De opplyser at de har fire medlemmer som bor i Thailand. Se deres svar nederst i artikkelen. Red.
I Thailand bor over halvparten av frivillige norske folketrygdmedlemmer utenfor EU-området, og som Thailands Tidende skrev i 2019 så betaler de inn over dobbelt så mye til folketrygden som det de får tilbake:
LES: Norge tjener godt på NAV-medlemmer i Thailand (19. mars 2019)
LES: Kommentar: Det blir stadig vanskeligere å bo utenfor EU (29. mai 2021)
Når det gjelder rettigheter for nordmenn utenfor EU, finnes det nordmenn i mange land som følger med på Thailands Tidende, så vi har forsøkt å spørre noen politiske partier om hva de vil gjøre for denne gruppen, nå før stortingsvalget 13. september.
Høyres kommunikasjonsrådgiver Casper Lehland påpeker at under deres tid i regjering utvidet de retten til dobbelt statsborgerskap.
Dette skjedde 1. januar 2020, som det siste nordiske landet. Svenskene fikk muligheten til dobbelt statsborgerskap allerede i 2001, Finland og Island endret lovene i 2003, mens Danmark fulgte etter i 2015. Som vi har rapportert var det imidlertid mange som allerede hadde to pass lenge før loven tredde i kraft.
LES: Mange har allerede to pass (1. september 2016)
Lehland i Høyre sier videre:
– Et økende antall nordmenn har enten fast tilhold i utlandet, eller har andre personlige eller profesjonelle forbindelser til andre land. Dette er et uttrykk for globalisering, som vi mener har mange positive konsekvenser også for vårt eget land.
Han legger til:
– Høyre er det partiet i Norge som kanskje tydeligst har evnet å makere betydningen av godt internasjonalt samarbeid, noe som ikke minst er viktig med land der et stort antall norske statsborgere oppholder seg, slik som Thailand.
Senterpartiet ønsker å opprettholde etterlattepensjonen, som nå utfases. Dette er nok noe thai-norske par finner interessant, og er et tema Thailands Tidende har skrevet mye om. Etterlattepensjonen fjernes for alle nordmenn, men de som bor i Norge har andre stønader som kan være med å erstatte denne, det har ikke nordmenn utenfor EU.
I 2017 rapporterte vi at Frp også var tilhenger av å bevare denne ordningen, men til syvende og sist var de med i flertallet (H, Krf, V, Frp) som 10. desember i fjor vedtok avslutningen av denne pensjonen med virkning fra 2023.
Ap, Sp og SV utgjorde mindretallet som fremmet forslag om at rettighetene for henholdsvis etterlatte under 67 år, etterlatte alderspensjonister, og for etterlatte uføre skulle videreføres og tilpasses ny alderspensjon og uføretrygd.
LES: Gir opp å rettsforfølge fjerningen av etterlattepensjon (27. mars 2021)
LES: Regjeringen jobber med lovforslag om utfasing av etterlattepensjon (3. juli 2020)
Pensjonistpartiet, et parti mange nordmenn i Thailand følger med på, er også tilhenger av å videreføre etterlattepensjonen. De har også gått imot Pensjonistforbundet, og sagt at ingen pensjoner skal underreguleres:
LES: Pensjonistpartiet: All underregulering av pensjon må fjernes (9. juni 2019)
Generalsekretær Knut M. Olsen i Senterpartiet uttaler:
− For Senterpartiet er det viktig å ta vare på alle norske statsborgere. Vi går for eksempel inn for pensjon fra første krone, hindre at offentlig tjenestepensjon blir redusert ved arbeid utover pensjonsalder og å opprettholde systemet med etterlattepensjon.
Han fortsetter:
– Det er en fellesskapsoppgave å ta vare på våre eldre statsborgere. Vi vil også tilrettelegge for at norske studenter skal få kunne tilegne seg kunnskap ved utenlandske studiesteder. Det gjelder også studenter med funksjonsnedsettelser eller tilretteleggelsesbehov.
Partiet Demokratene er det også mange norske thailandsfarere som er opptatt av. Organisatorisk nestleder Ina K. Thoresen opplyser:
– Vår policy er at vi ønsker alle norske statsborgere hjertelig velkommen i vår organisasjon. Norske statsborgere er like viktige, samme hvor de er bosatt. Svært mange av våre medlemmer har nære bånd til land utenfor Europa og EØS, og mange planlegger en alderdom utenfor EØS
Thoresen henviser til partiprogrammet, hvor det blant annet står: «Demokratene vil gjeninnføre Barne- og Ektefelle-tilleggene samt den såkalte Enkepensjonen for etterlatte etter Norske uføre og pensjonister bosatt i utlandet utenfor EØS området. Dette er tillegg som betydde svært mye for de som hadde rett på disse tilleggene og som koster fellesskapet forsvinnende lite.»
Når det gjelder kildeskatten omtales den i programmet som en urettferdig toppskatt på eksisterende lokal skatt i utlandet.
– Det er gledelig at vi har tatt denne gruppen med oss inn i partiprogrammet, sier Thoresen.
Vi spurte også de enkelte partier om de har mange medlemmer utenfor Norge. Høyre og Senterpartiet hadde ingen konkrete tall på dette. Demokratene svarte at de har et 50-talls medlemmer spredt over hele verden.
Høyre forklarte årsaken til at de ikke hadde noe konkret tall, og det skyldes at noen velger å beholde medlemskapet knyttet til lokalforeninger, selv om de flytter ut, mens andre velger å ha sitt medlemskap knyttet direkte til hovedorganisasjonen.
Vi har også stilt de samme spørsmålene til Ap og Frp, men de har i skrivende stund ikke svart. Red.
Oppdatering (17. august 2021):
Vi har nå fått svar på vår henvendelse til Arbeiderpartiet. Politisk rådgiver Jo Heinum opplyser at de ikke har noen spesiell policy overfor nordmenn i utlandet, utover at de er opptatt av å opprettholde en god utenrikstjeneste slik at folk får god hjelp om noe skulle skje.
Arbeiderpartiet har sjekket medlemsregisteret, og opplyser til oss at de har 53 medlemmer i utlandet. De fordeler seg slik:
Sverige 12
Spania 11
Thailand 4
Danmark 4
Belgia 4
USA 3
Tyskland 3
Irland 3
Frankrike 2
Brasil 1
Georgia 1
Nederland 1
Polen 1
Sveits 1
Ungarn 1
Ukraina 1
(© Thailands Tidende. 6. august 2021)
