Om vi ikke visste det før, så har vi nå fått demonstrert hvor ettertrykkelig politikere snur kappen etter vinden. De Gule og Røde gjorde Bangkok til en slagmark av demonstrasjoner i årevis. Men nå skal de altså samarbeide.
Thailandsk politikk dreide seg stort sett om Rødt mot Gult i perioden mellom statskuppene i 2006 og 2014.
Disse gruppene gjorde livet vanskelig for ordinære folk med sine demonstrasjoner. Hvilken av de to fargene som var verst avhenger av øynene som ser – men at de to gruppene hatet hverandre inderlig var det ingen i tvil om.
Nå er det gått av ti år, men den grunnleggende politiske situasjonen er den samme. Fortsatt har vi Thaksin Shinawatra som beskyldes for å styre landet fra kulissene via en Pheu Thai-regjering. Nå er det datteren som er statsminister. Før kuppet i 2014 var det søsteren. Og før kuppet i 2006 var det ham selv.
LES: Thaksins datter valgt som ny statsminister (16. august 2024)
Men én stor forandring har skjedd: Partiet som var landets mektigste for 25 år siden – før Thaksin kom på banen – er nå kun en skygge av seg selv. Det demokratiske partiet fikk kun 25 av 500 seter i underhuset etter fjorårets valg.
Partiets nest siste statsminister, Chuan Leekpai, som ble avløst av Thaksin i 2001, er fortsatt aktiv i politikken, og han er en sterk motstander av det kommende samarbeidet med Pheu Thai.
Men den yngre garde i partiet har bestemt at de vil glemme at de hater rødskjortene og Thaksin, og isteden ha litt makt. De har jo som oss andre lagt merke til at partiets oppslutning bare virker å gå nedover. Kanskje blir dette siste sjansen for landets eldste parti?
Det demokratiske partiet vil nominere sin leder Chalermchai Sri-On og generalsekretær Dej-Is Khaothong som ministre i den nye regjeringen som skal dannes i disse dager, etter at statsminister Srettha Thavisin (også fra Pheu Thai) ble avsatt av Forvaltningsdomstolen 14. august.
LES: Thailands statsminister avsatt (14. august 2024)
Gulskjortene var først ute med «People's Alliance for Democracy» (PAD), startet i 2005 i protest mot Thaksin.
De gjorde seg mest beryktet da de stengte ned hovedstadens to flyplasser fra 25. november til 4. desember 2008.
Noen av våre lesere fikk nok sine reiseplaner ødelagt på grunn av nedstengningen av flyplassene.
Verken politi eller militære ville gjøre noe med protestantene. Det forteller en god del, for vi vet jo hvor raskt myndighetene kan slå ned store protestaksjoner hvis de virkelig vil. Det så vi i 2020–21 i Bangkok, da motstandere av militærregjeringen protesterte i gatene.
LES: Stor demonstrasjon, flere arrestert, to risikerer livsvarig fengsel (16. oktober 2020)
Demonstrantene som okkuperte flyplassene i Bangkok i 2008 ga seg først etter at Forfatningsdomstolen 2. desember tvangsoppløste partiet Palang Prachachon (People's Power Party), som da regjerte på vegne av Thaksin, som var i eksil i utlandet, samt to mindre, samarbeidende partier (Thai Nation Party og Neutral Democratic Party).
30 av protestlederne ble anmeldt. Først i januar i år, 15 år i ettertid, ble de dømt til å betale 20 000 Baht hver i bot – for nedstengelsene av Don Mueang and Suvarnabhumi, som er anslått å ha kostet Thailand tre milliarder baht i tapte inntekter.
En sivil rettssak i 2017 dømte 13 av PAD-lederne til å betale flyplassledelsen 552 millioner. De dømte erklærte seg konkurs.
Så dukket gulskjortene opp igjen i 2013, da med et ekstra sterkt bånd til Det demokratiske partiet.
Tidligere partileder og visestatsminister Suthep Thaugsuban dannet «People's Democratic Reform Committee» I 2013. Det var denne gruppens langvarige demonstrasjoner som førte til militærkuppet i mai 2014 hvor Yingluck Shinawatra ble avsatt og flyktet utenlands.
Hun er ennå ikke tilbake i Thailand, men hennes niese – dagens statsminister – jobber med saken, rapporteres det.
Rødskjortene kjenner vi godt til, og de har en mindre komplisert bakgrunn. De er tilhengere av Thaksin Shinawatra.
De dannet United Front for Democracy Against Dictatorship (UDD) etter at Thaksin ble avsatt i militærkuppet i 2006. Så er det også andre grupperinger som har blitt med i rødskjortebevegelsen, i hovedsak representanter for fattige bønder i Nord-Thailand og Isan, som mener at det er for store forskjeller mellom rike og fattige i Thailand.
De har vært drevet at hatet mot den velstående eliten i Bangkok og Syd-Thailand, representert ved Det demokratiske partiet og til dels militærvesenet.
Rødskjortenes største demonstrasjoner skjedde våren 2010 i Bangkok. Myndighetene slo ned på dette med makt, i motsetning til gulskjortene flyplassokkupasjon i 2008. 85 rødskorter ble drept og mange flere ble skadet.
19. mai 2010 var det store vendepunktet. Les om dette i vår kommentar:
LES: Kommentar: Før og etter Nittende Mai (1. juni 2010)
Fra denne kommentaren:
Etter at de militære styrker satte en brutal stopper for demonstrasjonene i Bangkok den nittende mai er det mye som tyder på at den thailandske nasjonen går inn i en ny tid. Hendelsene i hovedstaden og avgjørelsene som er tatt av makteliten vil for alltid endre det politiske terrenget.
Tidligere statsminister Thaksin er drevet i eksil, og de mest markante rødskjortelederne er satt i fengsel. De rødes militære leder Seh Daeng er likvidert, barrikadene er revet, tusener er skadet og 85 mennesker er drept.
Det endret kanskje det politiske terrenget for en stund, men i dag er det igjen Thaksin og Pheu Thai som har regjeringsmakten i Thailand. Gulskjortene og Det demokratiske partiet, derimot, sliter med oppslutning.
Men så ble Gult mot Rødt plutselig ikke den altoverskyggende kampen lenger, etter at en ny bevegelse kom på banen.
Det skjedde under valget i 2019, hvor Future Forward Party ble landets tredje største parti. Partiet ble beordret tvangsoppløst av Forfatningsdomstolen, men det ga visst bevegelsen bare mer blod på tann, for etterfølgeren Move Forward Party vant fjorårets valg.
Move Forward fikk ikke regjere selv om de vant valget, og partiet er nå oppløst av den beryktede Forfatningsdomstolen. Men bevegelsen fortsetter under det nye partiet The People's Party.
LES: Move Forward oppløst. Norsk UD: – Vi har en god dialog med Thailand (8. august 2024)
Ja, Move Forward var en så stor trussel at Pheu Thai innlemmet en annen tidligere motstander – militærvesenet – i sin koalisjon. Partiet utgått fra militærvesenet som styrte landet fra 2014 til 2019, og som fikk fortsette å regjere etter valget i 2019 – Palang Pracharath – satt trygt i Srettha Thavisins koalisjonsregjering. Så har det vært en krangel innad i partiet, så det virker å være en utbrytergruppe som kanskje går inn i koalisjonen isteden.
Uansett har Thaksins parti altså hatt støtte fra generalene, som altså styrtet både Thaksin selv og søsteren via kupp. Det er nesten like utrolig som at de nå får støtte fra Det demokratiske partiet.
Alt dette har altså skjedd med fremveksten av Move Forward-bevegelsen som bakgrunn. Denne bevegelsen ønsker å reformere monarkiet. Det er en ømtålig sak for mange thaier, og virker å gjøre at andre ting blir underordnet, og gamle erkefiende blir venner – i hvert fall for en stakket stund.
Det kommer ikke som noen overraskelse at politikere er villige til å svelge kameler for å komme til makten. Men det er noen ekstra store kameler som svelges i Thailand i disse dager. Som om Frp og Rødt skulle danne regjering i Norge.
Det skal være et nytt valg om senest tre år. Enkelte observatører har sagt at de har liten tro på at Paetongtarn Shinawatra blir sittende uforstyrret ved makten helt frem til neste ordinære valg.
Men regjeringens motstandere denne gangen har en annen taktikk enn gulskjortene hadde. Move Forward-bevegelsen sier at de kan vente til neste valg med å styre. De vet vel at hvis det blir store gatedemonstrasjoner, så øker sannsynligheten for et nytt militærkupp og kanskje nye fem år med militærstyre, som mellom 2014 og 2019.
Her er et utvalg av våre artikler og kommentarer fra den heteste rød-gule tiden i thailandsk politikk (nyeste først):
LES: Portforbud, flertallet støtter det militære (22. mai 2014)
LES: Tåregass mot demonstranter – kommentar til situasjonen (1. desember 2013)
LES: Nye protester hvis Yingluck ikke godkjennes (14. juli 2011)
KOMMENTAR av thailandforsker Marte Nilsen: Ennå ingen forsoning i thailandsk politikk (1. september 2010)
KOMMENTAR av thailandviter Asgeir Eide Olsen: Før og etter Nittende Mai (1. juni 2010)
LES: Lederartikkel: Den politiske konflikten i Thailand ikke over (2. mai 2009)
(© Thailands Tidende. 1. september 2024)
