Skotske Ian solgte huset sitt på et forblåst sted i Skottland og bygde isteden nytt hus sammen med kjæresten Noi i vår nabolandsby. Han skrøt veldig av hvor billig det var i Thailand. Det var før han hadde kalkulert med hva slags kjæreste han hadde funnet seg.
Noi er en av nabolandsbyens velbemidlede damer. Hun har forstått verdien av å vinne menns hjerter – det være seg norske, skotske, thailandske eller andre nasjonaliteter. Ingen i vårt distrikt har helt oversikten over hennes mange erobringer.
Hun er nå en voksen dame, og folk i landsbyen synes hun burde begynne å se seg om etter en annen karriere enn å lete etter nye faranger i Pattaya. I landsbyen mener noen hun bringer skam, andre ser på henne med respekt, mens de fleste smiler og synes hun er god å ha – for å ha noen å sladre om.
Respekt får hun fordi hun har et flott hus. I moderne tider er hus blitt enda viktigere enn gullsmykker for å oppnå sosial anseelse. Hun bringer imidlertid også skam, for ingen av landsbyens eldre liker denne oppførselen, selv om de så gjerne vil at døtrene skal få seg både farang, hus og gull. Som rik farang er du nemlig svigermors drøm.
Hva som kommer først, hus eller ekteskap, er ikke lenger så viktig. Tidene har forandret seg betraktelig på disse trakter. I gamle dager måtte thailandske kvinner beskyttes av sine brødre. Dagens brødre kan være vel så interessert i å vokte over søstrenes rikdommer og deres evne til å dele dem med familien.
Noi måtte slite en del i Pattaya for å finne en egnet farang denne gangen, men hun fant til slutt en skotte. Hun var rask til å vise ham den vakre landsbygda – hvor sommerfugler leker i sollyset, frosker kvekker i kveldsmørket, og hvor kvinnene ikke oppfører seg usømmelig, men går i tempelet for å bringe munkene mat og lytte til deres formaninger om å ikke gi etter for sine lyster.
Skotske Ian fremsto som en god mann, raus både sosialt og utseendemessig, og han fant altså sin drømmekvinne i Noi. Han solgte huset på et kaldt og forblåst sted i Skottland og investerte i en tomt i vår nabolandsby. Etter hvert dukket det opp et hus på tomta. Det viste seg å ha kostet tre millioner baht. Ian syntes det var veldig billig. I Skottland villa han ikke fått noe som helst for den prisen, sa han.
Straks huset var ferdig kom han med fly til Smilets land. Det ble selvsagt innflyttingsfest hvor det bugnet av mat og drikke. Alle var glade – ikke minst fordi skotten ikke forsto hva som var innflyttingsfestens store snakkis: De to mennene som jobbet hardest for å se til at gjestene trivdes var nemlig henholdsvis Nois første kjæreste og hennes nåværende Poa Noi – elsker.
Etter festen ble Ian et par dager i landsbyen, men jobben kallet. Han måtte hjem, men han lovet Noi å sørge for at hun hadde råd til å være hjemme og se etter huset, lytte til froskene, se på sommerfuglene og gå i tempelet.
Ian var imidlertid en romantisk sjel. Neste gang han kom på besøk ville han overraske henne. Han ville komme uten å varsle sin ankomst. Han var ikke klar over at ingen kvinner liker slike overraskelser. For når mannen kommer etter å ha vært langt borte, skal hjemmet være rengjort. Det skal ikke være et støvkorn noe sted. Oppvasken skal være tatt, tomflasker fjernet og skapene tømt.
Det var det siste punktet som slo feil: Skjortene i garderobeskapet på soverommet var nemlig altfor små for Ian. De liknet mer på noe en ung og slank thaimann ville iføre seg…
I ettertid er det ingen i landsbyen som har sett Ian. Huset var riktignok billig etter skotsk standard, men det kostet ham en million baht pr døgn for de dagene han fikk sjansen til å bo der.
De fleste i landsbyen tok hendelsen med et smil. Noen følte vel litt ubehag, men er man oppvokst i en fattig landsby så vet man at noe av det viktigste i livet er å sørge for å ha «Sanook». Vi kaller det moro på norsk, men det er ikke helt dekkende.
For thaier er Sanook mye mer. Det dreier seg om å le, glede seg og nyte livet – ting som gjør hverdagen levelig for en fattig sjel. En kan ikke la moralske skrupler komme i veien for noe slikt. Lettlurte menn får ligge som de reder. Og kvinner som Noi får selv ta ansvar for sin karma – slik damer over hele verden gjør, inkludert i Bergen og resten av Norge.
--------
Verre i Bergen
Månedens historie setter en thailandsk dame i et noe uheldig lys, så vi vil få påpeke at thailandske kvinner generelt sett selvsagt ikke er noe verre enn andre kvinner (eller menn). For å understreke dette poenget gjengir vi her starten på Fred Ove Rekstens populære sang om bergenske jenter:
Å jentar fra bergen e nokke for seg
de sitter på fergen og blinker til deg
og når du blinker tilbake,
så snur de seg vekk
alle e make og alle e frekk
eg kjennar en god en
men ikkje en tro en
hon lurar og lygar,
om tørre regnbyger
Observatøren
-------------
I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer er skrevet i beste mening. Spalten har fått en ny forfatter. Han skriver under alias, siden historiene er hentet direkte fra hans omgangskrets i Isan.
(© Thailands Tidende. Utgave 11/2016 – 1. november 2016)
