Thailandsk natur er full av fremmede arter introdusert med vilje eller ved uhell. En av disse artene er eplesneglen – Hoy Cherry, som gjør stor skade på risavlingene. Den ble satt ut med myndighetenes velsignelse som en ny kilde til mat.
Det man i vesten kaller Apple Snail (eplesnegle) har thaiene kalt for kirsebærsnegle – Hoy Cherry. Det virker som et logisk navn når man tar en titt på bildene. Det vitenskapelige navnet er Pomacea canaliculata.
Eplesneglen har sin opprinnelse i Mellom-Amerika. Den ble satt ut i mange land i Sørøst-Asia – inkludert Thailand – på 1980-tallet. De siste tjue årene har den spredd seg til mange områder i regionen hvor det dyrkes ris. Internasjonalt regnes sneglen som en av klodens hundre verste arter med hensyn til spredning og skade, ifølge Global Invasive Species Database.
Enorm appetitt
Thailandske bønder plukker snegler for harde livet for å stoppe dem fra å forsyne seg av risplantene. En voksen snegle er normalt rundt åtte centimeter høy. Appetitten er voldsom. En voksen snegle kan ifølge Rice Knowledge Bank fortære en kvadratmeter unge risplanter i døgnet. Selv etter at risplantene er blitt en måned gamle gjør sneglene skade. De gnager på røttene slik at risplanten ikke får nok næring og kvaliteten på risen blir dårlig.
Fortrenger stedegne arter
Mange steder har eplesneglene fortrengt den lokale Hoy Chorp eller Hoy Khom, som egentlig er flere sneglearter i familien Viviparidae. De lever på lik linje med eplesneglene i dammer, rismarker, vanningskanaler og innsjøer. De er like gode som mat, men atskillig mindre enn eplesneglen i størrelse. I kampen om mat og territorium må de gi opp i kampen mot de store eplesneglene.
I tørre perioder graver eplesneglen seg ned i jord eller gjørme og ligger der inaktiv, gjerne i opptil seks måneder.
Giftige rosa eggklaser
Hvis du vandrer langs dammer, vanningskanaler, eller rismarker vil du ofte se klumper med rosa eggklaser festet på planter, trestammer eller betongmaster. De befinner seg fra vannflaten og opptil ca. en meter over vannet. De små sneglelarvene klekkes der. Forskning antyder at disse eggene er giftige og derfor stort sett blir latt i fred. Et unntak er rødmaur, som ikke virker å ta skade av å spise disse eggene.
Thaiene spiser imidlertid ikke eggene, etter det vi kjenner til, noe som antyder at eggene også kan ha ubehagelige konsekvenser for mennesker.
Drepes med gift
Risbønder kan redusere mengden snegler ved å samle sammen og ødelegge rognen. De kan også sette ut bambuspåler hvor sneglene kan feste sine egg. Det legges også ut blader fra papaya- og cassavaplanter. Der disse ligger i vannet vil sneglene samles slik at de lett kan plukkes.
Hovedmåten å bekjempe problemet på for thailandske bønder er imidlertid å spre riskorn innsatt med gift. Effektiviteten av denne metoden er ikke kjent, og det skaper også andre helsemessige bekymringer når man benytter gift. Giften dreper også andre typer snegler enn eplesneglen.
Populær i mange matretter
Når eplesneglene sankes til mat blir de først lagret i rent vann over natten. Dette er viktig for å få tømt tarmen. Deretter kokes de og innmaten trekkes ut av huset. Magesekken fjernes, da den kan inneholde stoffer som gir hodepine, sannsynligvis på grunn av ufordøyde giftige alger og planter.
Det kokte sneglekjøttet serveres gjerne grillet på spyd, eller det hakkes opp og brukes i den tradisjonelle retten Laab (bildet). Sneglene kan også kokes i tamarindsaus, eller enkelt og greit spises med en sterk chilidip. Noen liker også papayasalat med Hoy Cherry.
På markeder er det mulig å kjøpe sneglene levende, men som oftest selges sneglekjøttet, da det er vanskelig å holde sneglene samlet i bøtter og baljer.
Det er viktig at sneglene blir godt kokt. De kan nemlig være mellomvert for en rundorm som er skadelig for mennesker.
(© Thailands Tidende. Utgave 11/2016 – 1. november 2016)
