Nordmenn truer nå med å boikotte en av ambassadør Helles siste offisielle opptredener i Thailand. Hun fratrer stillingen i sommer, men skal holde tale under Sjømannskirkens 17. maifeiring.
Nordmenns harme over ambassaden virker bare å øke, ett år etter at ambassaden varslet slutt på utstedelse av inntektsbekreftelse, og to uker etter selve avslutningen. Dette har skjedd under Astrid Emilie Helles tid som ambassadør, og det er hun som har frontet endringen.
Ambassadøren tiltrådte i november 2022 og er nå i ferd med å gå av. Det er planlagt avskjedsfest for henne på ambassaden, etter det vi erfarer. Ambassadører forlater normalt jobben i juni, så kommer det ny ambassadør i august.
– Dette er første gangen jeg hører snakk om å la være å feire 17. mai på Sjømannskirken i Pattaya, sier Tore Løvig, som pensjonerte seg i Rayong for 10 år siden.
Løvig er aktiv i det norske miljøet her, opprinnelig i foreningen Khon Norway, og nå med mer uformelle ukentlige sammenkomster, blant annet «frokostklubben» i Pattaya.
Han har ikke noe imot Sjømannskirken, som står som arrangør, men har notert seg at ambassadør Astrid Emilie Helle skal holde en tale.
– Det er så vanskelig å protestere mot ambassadens beslutning om Inntektsbekreftelse, så man står dessverre igjen med slike muligheter for markering.
Kameraten Jan Beverfjord har vært aktiv i det norske miljøet her i mange år, og var styremedlem i foreningen Khon Norway, som ble sammenslått med foreningen Sabaidee Norway i 2024.
LES: To norske foreninger i Thailand slås sammen (28. mars 2024)
Han forteller om et stort kontaktnettverk av nordmenn her som er fortvilet over situasjonen.
Det ingen forstår, er hvorfor ambassaden handler som de gjør, og forklaringen til ambassaden er ifølge Beverfjord ikke tilfredsstillende.
Ambassaden og UDs talsmenn har opplyst at de må prioritere de mest akutte og lovpålagte oppgavene, hvorav inntektsbekreftelse ikke er en av dem.
Det er flere tusen (nøyaktig antall er ikke kjent) nordmenn som benytter seg av årlig oppholdstillatelse («årsvisum») i Thailand, og mange av disse får nå situasjonen snudd på hodet.
Spesielt vanskelig blir det for de som har lav pensjon samt de som oppholder seg her kun i vinterhalvåret.
Når ambassaden nå har sluttet med inntektsbekreftelse, må man vise til overføringer til thailandsk konto på minst 65 000 Baht pr måned i 12 måneder før man søker fornyet opphold. Alternativt må man ha 800 000 Baht stående på en konto i Thailand (tallene er lavere for de som er gift med thaier).
Det som også nevnes blant nordmenn, er at thailandske lover nå er blitt selvmotsigende for de som søker oppholdstillatelse som pensjonist. Man må ha bankkonto for å få årlig oppholdstillatelse. Samtidig må man ha oppholdstillatelse for å få lov å åpne bankkonto. Altså selvmotsigende. Agenter kan fikse dette, men det er snakk om betydelige summer.
En annen nordmann som har engasjert seg er Svein Camp. Han er medlem av den tidligere nevnte «frokostklubben». Han har lang erfaring fra Thailand og sier til oss:
– Om noen spør så tror jeg jeg ikke vi drar til Sjømannskirken på 17. mai. Denne 17. blir ikke like hyggelig som den tidligere har vært, grunnet nok et «konsulært besøk« av damen som i 2022 lovet å stå på for nordmenn i Thailand.
Underforstått dagens ambassadør, som tiltrådte i november 2022:
LES: Ny ambassadør lover å lytte til nordmenn i Thailand (10. november 2022)
Alle Thailands Tidendes tidligere artikler om inntektsbekreftelsen er å finne her:
LES: Inntektsbekreftelse
Tore Løvig er ikke den som gir opp uten kamp. Han har nå tatt kontakt med stortingsrepresentant Bård Hoksrud. Han representerer samme parti (Frp) som Erlend Wiborg, som allerede har tatt opp denne saken i Stortinget.
LES: Inntektsbekreftelsen til ambassaden tatt opp i Stortinget (12. mai 2025)
– I brevet til Bård Hoksrud ber jeg om råd. Jeg vet selvfølgelig at han alene kan ikke gjøre alt, men kan vi få han til å bli jobbe sammen Wikborg i denne saken, kan det kanskje bli et godt utgangspunkt, sier Løvig.
Løvig har en god tilknytning til Thailand, som gift med Tatcha siden 2016. Nå bor de i Ban Phe i Rayong. Han jobbet tidligere for Volvo Personbiler i Norge.
Vi har også tidligere intervjuet nordmenn, Roger Nygaard og Arild Kristian Aas (link under) som får problemer med den nye politikken til ambassaden. Siste oppdatering i den saken er at de to intervjuobjektene nå jobber med å inngå ekteskap i Thailand, for å komme ned på et lavere nivå for månedlige overføringer til Thailand, slik at de fortsatt kan bo her:
Roger Nygaard (tv.) og Arild Kristian Aas sto frem i Thailands Tidende 19. mai i fjor. (Foto: Dag Ekeberg).
LES: – Hva i alle dager er det dere gjør, ambassade? (19. mai 2025)
Vi har også snakket med en pensjonert norsk diplomat, som tidligere jobbet i Bangkok
Trygve Guntvedt jobbet med arkiv og IKT ved ambassaden i Bangkok i årene 2003-2008. Han ble også involvert i håndtering av konsulære saker, inkludert håndteringen av tsunamien i 2004
Trygve Guntvedt. (Foto: Privat).
Han er helt klar i sine meninger når det gjelder det han ser som en stadig nedprioritering av konsulære oppgaver fra den norske utenrikstjenesten.
Stortingsmeldingen nr. 18 fra i fjor, om den norske utenrikstjenestens prioriteringer fremover, falt ikke i god smak hos Guntvedt. Signalene fra stortingsmeldingen gikk ut på at bistand til nordmenn under kriser skal prioriteres, mens regulær konsulær bistand til nordmenn bosatt i utlandet skal få lavere prioritet, ifølge Guntvedt.
– De som sto bak denne stortingsmeldingen kan neppe kan ha hatt utstrakt erfaring fra daglig konsulært arbeid. Utenrikstjenesten domineres av ledere som kun har erfaring fra politikk og bistandsarbeid og utviklingshjelp. Veldig få ledere i utenrikstjenesten har utstrakt erfaring fra daglig konsulært arbeid og bistand til utenlandsboende nordmenn.
Stortingsmeldingen er omtalt i denne artikkelen:
LES: Passtjenester kan bli det neste som forsvinner fra ambassaden (11. juni 2025)
– Det er en grense for hvor givende det er å jobbe med konsulære tjenester når arbeidet man gjør nedprioriteres, sier Guntvedt, som valgte en tidlig pensjonering via AFP.
Han noterte seg at det norske konsulatet i Pattaya ble nedlagt i januar 2024, og trekker sammenlikninger med hans jobb på ambassaden i Accra (hovedstaden i Ghana), som hadde ansvar for sju ulike afrikanske land, hvor eksistensen av norske konsulater var viktig.
Guntvedt strevde hardt for å få utnevnt nye konsuler etter at flere av dem hadde oppnådd aldersgrensen og/eller at konsulatet ikke fantes eller ikke lenger fungerte:
– De største utfordringene var ikke å finne kandidater, selv i Vest-Afrika, men å få prosessene til å bevege seg i Oslo.
Guntvedt jobbet aktivt for å opprettholde konsulatene i denne delen av Afrika.
– Det særegne med konsulærfeltet i Vest-Afrika er at det domineres av søknader om personnummer og pass til barn som fødes der. Typisk av en lokal mor med en norsk far, som regel bosatt i Norge, men som opprinnelig kommer fra det samme landet. Ambassaden hadde til enhver tid 50-70 slike saker gående. Den nye ambassaden i Dakar skal symptomatisk nok kun stelle med politikk og bistand (utviklingshjelp), og er ikke en gang satt opp for håndtering av konsulære saker, ikke en gang pass. Dette på tross av at det bor hundrevis av norske borgere og mindreårige med minst en norsk forelder i Senegal og nærliggende Gambia.
Han fortsetter:
– Daglig konsulær bistand, som dokumenthåndtering, legaliseringer, pass osv. er ikke "sexy" i et system hvor politikk og bistand (utviklingshjelp) står i det politiske fokus, noe Stortingsmeldingen gjenspeiler.
– Hva mener du om at de slutter å utstede inntektsbekreftelse?
– Det er merkelig, fordi dette, samt passtjenester, er det eneste feltet på ambassadene som har et inntektskapittel, altså gebyrer.
Han fortsetter:
– Det er normalt sett mottakerstaten som avgjør om et dokument er tilstrekkelig legalisert, ikke avsenderstaten, som i dette tilfellet. Dette minner mer enn noe om et flink-pike-syndrom
Guntvedt mener at ambassaden i Bangkok blir stemoderlig behandlet.
– Dette er en av de største norske ambassadene.Thailand er vel også det land utenfor EU/EØS som har flest fast bosatte nordmenn, hele eller deler av året. Trykket er konstant, noe som forøvrig gjør ambassaden til en god skole i konsulære saker.
Han legger til:
– Ambassaden har midt oppi dette også hatt betydelige menneskelige belastninger internt opp gjennom årene, med flere dødsfall både blant utsendte og lokalt ansatte. Det er derfor vesentlig at de utsendte lederne har gode kunnskaper ikke bare på konsulærfeltet med også innen HR. Ut fra de siste års signaler og virke kan ting tyde på at så ikke har vært tilfelle.
(© Thailands Tidende. 14. mai 2026)
