Innenfor dørene tettet det seg fort foran scenen, trauste nordmenn valgte å stille seg litt lenger bak, kun et par staute vikinger tok plass i fremste linje og stålsatte seg for det som skulle komme. Etter en kort introduksjon slentret bandet og Sek Loso ut på scenen - kledd med overbærende likegyldighet i dongeri og t-skjorter. Sek tok opp gitaren og slo et par akkorder - og allerede fra disse første tonene så stod det tindrende klart for alle at dette skulle bli en av de magiske kveldene.
Sek Loso var i storform, han hadde salen i sin hule hånd og pøste på med fengende gitarbasert rock. Rytmeseksjonen satt som en kule og hitleveransene syntes ingen ende å ta. Han flørtet uavbrutt med publikum, prøvde seg på et par norske gloser og slapp jenter opp på scenen for å bli tatt bilde av. Sek, som noen ganger omtales som sjenert og derav tidvis arrogant - utstrålte bare smil og glede. Han hadde til og med bursdag denne kvelden, så salen stemte like godt i med Happy Birthday og han ble servert en stor kremkake underveis. Akkurat da tøt litt av rockerebellen frem - han grafset resolutt i kaken med begge hender og slengte kakestykkene utover publikum. Hyl og latter fulgte, men et par av de velstelte frisyrene uti folkehavet fikk seg uvegerlig en behandling som kullkastet eventuelle nachspielplaner.
Så var det over. Folk veltet seg ut i sommernatten - noen til taxikøer, andre til kebabkøer. Svette champagnestenkede kropper, med kakerester i håret stavret seg over brostein på høye hæler. Tilbake til vaskejobber og norskopplæring, tilbake til sovende barn, tilbake til huslån og tilbake til drømmene om en gang å dra hjem. Denne kvelden var Ricks i Bergen et lite stykke Thailand.
Av: Asgeir Eide-Olsen
(Pattaya Tidende utgave 12/2009 - 1. september 2009)
