- Likheten i Norge er noe jeg virkelig setter pris på, ikke minst innenfor helse- og skolevesen, sier Saronrot Johansen, som flyttet til Larvik i 2006.
AV: ROGER W. SØRDAHL, ØSTLANDS-POSTEN
– Cake. Det er det alle kjenner meg som. Det er faktisk ikke mange som en gang vet at jeg heter Saronrot, ikke engang i Thailand. Der har alle kallenavn og mitt er altså Cake, sier Saronrot da vi treffer henne i Lysheim barnehage der hun jobber.
Til Norge kom Saronrot i 2006 og årsaken var at hun giftet seg med Frank Johansen fra Larvik. Nå bor de to sammen med sønnen Khimhan – som simpelthen betyr sommer – på Holmejordet.
Vanligere å gifte seg sent
– Jeg hadde jo absolutt ikke tenkt å gifte meg i det hele tatt, men så traff jeg Frank, da. Det blir mer og mer vanlig for jenter i Thailand å gifte seg sent, så jeg var rett og slett veldig tidlig ute. De fleste av venninnene mine er ikke gift ennå. De vil gjerne være frie og skaffe seg en utdannelse og en jobb først. Dessuten er det ikke så lett å treffe den rette, sier Saronrot.
Å skulle reise fra det trygge og kjente i Thailand til ukjente Norge bare 24 år gammel, syntes Saronrot var litt skummelt. Her kjente hun jo ingen og kunne ikke språket.
Store forskjeller i Thailand
– Nå kan jeg ikke tenke meg noe bedre land enn Norge. Først og fremst er det en helt annen likeverdighet her enn i Thailand. I Thailand er det store økonomiske forskjeller, og de som har penger vet å vise dem fram. Likheten i Norge er noe jeg virkelig setter pris på, ikke minst innenfor helse- og skolevesenet, og jeg husker godt da jeg kom til Telemark Sentralsykehus for å føde Khimhan for snart tre år siden. Det var jo så flott og jeg tenkte at er det virkelig slik det er i Norge?
Derfor kan ikke Saronrot forstå alle de som klager over forholdene her i landet. Selv betaler hun gladelig skatt for å bidra til fellesutgiftene.
Barnehage
Det norske språket har hun også lært seg fabelaktig fort. Saronrot gikk på Norskskolen i Larvik og etter språkpraksis i Torstrand barnehage fikk hun tilbud om et vikariat der. Hun slo til og senere ble det fast jobb på Lysheim.
– Jeg elsker å jobbe med barn. Det er så moro å bli møtt med klemmer og smil hver morgen en kommer på jobb og så blir en jo kjent med så mange mennesker, ikke minst de mange foreldrene, sier Saronrot.
For å bli kjent med nordmenn, har hun lagt stor vekt på. Riktignok finnes det mange thailendere i Larvik og mange av dem omgås hun jevnlig med, men det gjelder også å skaffe seg et kontaktnett blant innfødte nordmenn.
– Da jeg kom hit, kjente jeg bare Frank og hadde ingen andre venner i Larvik. Det har jeg fått mange av etter hvert. Det gjelder bare å oppsøke andre miljøer, sier Saronrot som stortrives i Norge og Larik, både med jobben, venner, Khimhan og Frank.
(Thailands Tidende utgave 9/2012 - 1. november 2012)
