Norge og Thailand har en del ting til felles. Begge land har en viss gruppe mennesker som trives med å mase til seg penger fra staten istedenfor å gjøre et ærlig arbeid og ta konsekvensen av sine valg. I norske utkantstrøk er det bedriftsledere som har gjort en karriere av å leve av penger fra det som tidligere het (og fortsatt burde hete) Distriktenes Utbyggingsfond. Bønder har blitt opplært av sine organisasjoner til å klage slik at de får mer støtte.

Og jammen er ikke forholdet tilsvarende i Thailand. Bønder og råvareprodusenter klager og syter i disse dager. De blokkerer veger i Syd-Thailand og arrangerer demonstrasjoner i Bangkok. Disse menneskene var opportunister da de startet med produksjon av rågummi fordi myndighetene ga oppstarttilskudd, og de er like store opportunister i dag når gummiprisen er gått ned og de forlanger hjelp.

Det pleide å være en skam å måtte be om penger. Det pleide å være en æressak å klare seg på egen hånd. Men det har alltid funnets opportunister, og politikeres korttenkte støtteordninger skaper stadig flere av dem.

Dag A. Ekeberg, redaktør

[ annonser ]

(© Thailands Tidende. Utgave 8/2013 – 1. oktober 2013)