Topptunge megaorganisasjoner som NAV er bra for noen. De er bra for politikerne, da de har én person å forholde seg til for et helt saksområde. De er også bra for byråkrater, for det gir rom for mange nivåer av lederjobber. Hvem vil vel sitte med kundebehandling når man isteden kan sitte i møter og snakke policy med andre «ledere».

Men organisasjoner som NAV er ikke bra for alle. De er ikke nødvendigvis bra for deres egne kunder. Norge er et lite land. Så hvorfor har man stelt seg slik at NAV må sende ut forespørsel pr brev for å få bekreftet at trygdemottakere lever? Og hvis postgangen er dårlig, slik som var tilfelle for vårt intervjuobjekt på side 4 i dagens utgave, så får man ikke svart på forespørselen, og ergo er man «død» i NAVs øyne og mister sin pensjon.

Vi tror Norge kunne lære noe av Thailand på dette området. Her har hver liten landsby – det er ca. 70.000 av dem – en landsbyhøvding. Vedkommende tar seg blant annet av kontakt mellom innbyggerne og resten av det offentlige apparatet. Da slipper man å «dø» hvis papirarbeidet ikke er helt i orden.

Dag A. Ekeberg, redaktør

[ annonser ]

(© Thailands Tidende. Utgave 2/2014 – 1. februar 2014)