En enkel og effektiv måte å tiltrekke eller skape flere tapere her i landet, er å bruke metoden som enkelte tidsskrifter til stadighet benytter seg av, senest Thailands Tidende i forrige utgave. Metoden går ut på å fremheve priser på øl og brennevin og annet som er billigere her enn i Norge. Dette er riktignok korrekt, men det er bare en veldig liten del av sannheten, som derved gir et unødvendig forvrengt bilde!

En annen og vel så enerverende følge av denne negative «kringkastingen», er at de folkevalgte i Norge får ytterligere blod på tann når det gjelder å minske fordeler for oss (bidrag fra NAV etc.) og øke ulemper (skatt etc.), siden de stadig gis inntrykk av at det er nesten kostnadsfritt å bo i Thailand. Ja, det er billig – for thailendere – men for oss eldre (oftest syke) menn fra Norge, er situasjon helt annerledes, bl.a. på grunn av alle fordeler thaier har som ikke utlendinger har. Dette er tidligere nevnt i flere leserinnlegg.

Helseforsikring, boforhold av en viss standard og sunn vesterlandsk kost er dyrt. Her er noen eksempler på noe av det jeg bruker fast: Økologisk, sukkerfri soyamelk koster her 40 kroner pr. liter, grovt rugbrød av typen pumpernickel koster 30 kroner for 6 små skiver, en liten avokado koster normalt 18 kroner pr stykk osv. Prisene på mange varer er mer enn fordoblet de siste par årene. I tillegg kommer selvfølgelig alle de sosiale godene man sier fra seg ved å emigrere fra Norge.

Realiteten er at vi trenger hvert eneste øre av den trygden vi får, særlig hvis vi skal ta ansvar og prøve å holde helsa ved like. Mange som bosetter seg her får sjokk når de opplever virkeligheten (selv om de er nøkterne, rasjonelle avholdsfolk), og resultatet blir ofte tragisk.

P. Foss, Pattaya  (på vegne av svært mange i Thailand med lav trygd)

(Thailands Tidende utgave 9/2014 – 1. november 2014)