Sett av en liten time til broen over elven Kwai, så har du desto mer tid til å utforske nasjonalparker, fosser, elver, museer, grenseoverganger og mye annet provinsen Kanchanaburi har å by på.
Broen over River Kwai er det store trekkplasteret i Kanchanaburi, men det er i hovedsak en mengde suvenirboder du møter. Det meste fasinerende med River Kwai er historien bak byggingen av jernbanen, som man finner godt dokumentert på Hellfire Pass Museum.
Museet ligger langs hovedvegen i underkant av ti mil nord for broen, med Erawan nasjonalpark på østsiden og Sai Yok nasjonalpark til vest. Museet er bygget opp med hjelp fra USA, og alt er derfor tilrettelagt og planlagt ned til minste detalj. Teksten på engelsk er perfekt (til en forandring i Thailand) og sikkerheten er satt i høysetet.
Straffangene under 2. verdenskrig bygget en imponerende jernbanelinje hovedsaklig med håndkraft. (Foto: Dag Ekeberg).
Man blir stadig advart mot at det er bratt ned til jernbanestrekningen og at det kan være glatte stener når man følger linja, men i praksis er dette barnemat mot de fleste andre turistdestinasjoner i Thailand. Det er enkelt å komme seg frem, og det tar mye kortere tid enn det som opplyses på museet.
Etter at man har mosjonert og sett hvordan krigsfangene på imponerende måte klarte å bygge jernbane i det ulendte terrenget, kan man lese om de håpløse forholdene og strabasene og se video inne på museet.
Provinsen Kanchanaburi (Google Maps).
Three Pagodas Pass
Kanchanaburi er en langstrakt provins, men hovedvegen er god. Har du god tid kan du kjøre helt til Three Pagodas Pass – grenseovergangen til Myanmar. Dette er ikke så mye annerledes enn andre grenseoverganger, det er sølete og bråkete, skitne unger forsøker å lure deg for penger og sleipe selgere forsøker det samme.
Men det er en del interessante varer man kan kjøpe. Sølv er spesielt populært å selge, og hvis man passer godt på kan man gjøre en god handel. Ellers er det mye imponerende møbler laget av hardwood. Prisen er akseptabel, men dyrere enn for bare få år siden. Det begynner å bli lite treverk igjen i Thailand og det er forbud mot hogst.
Nasjonalparker
Både Sai Yok og Erawan er populære nasjonalparker. Fossefallene i Erawan er mer spennende enn i Sai Yok – hvor attraksjonen er elva og restauranter og overnattingssteder som befinner seg på vannet.
Hvis du har egen transport vil vi anbefale å ta en litt lengre tur, til Mae Khamin i nasjonalparken Khuan Si Nakharin. Fossene her er mer imponerende – spesielt i regntiden – og området er utenfor allfarvei og turistvei. På vegen kjører du forbi Si Nakharin Dam, hvor du bør få med deg utsikten fra toppen.
Fossen Mae Khamin er praktfull i regntiden. (Foto: Dag Ekeberg).
Vi overnattet like godt i en bungalow som var utleid av elektrisitetsvesenet i Thailand. Området er i militært eie, men de tar gjerne imot turister. Det var ikke all verden til luksus, men du har flott utsikt og et gedigent hageanlegg bygget av skattepenger.
Varme kilder og lange broer
På veien videre nordover finner du Hin Dat Hot Springs ca. 35 km nord for Hellfire Pass. Dette er temmelig varme kilder, men det er en fin mulighet til å kjøle seg ned igjen i elva som renner ved siden av.
Veien (nr. 323) går videre gjennom Khao Laem National Park med sine mange våtmarker. På andre siden bør man ta til venstre mot Sangkhlaburi og Mon Bridge. Dette er et kjent landemerke og en bro i dobbelt forstand – mellom etniske thaier og Mon-folket, som holder til på vestsiden av elva. Broen er 900 meter lang og er landets lengste trebro.
Broen ble i 2013 tatt av flommen. En entreprenør fikk kontrakten på å bygge den opp igjen. Han brukte opp pengene uten at broen på langt nær ble ferdig. Da tok lokalbefolkningen saken i egne hender og broen er åpen for publikum.
Elvehotell
Hvis du vil overnatte en natt ved River Kwai bør du sjekke ut Royal River Kwai Resort & Spa, som ligger langs elven kun fem kilometer i luftlinje fra broen. Dette er et tradisjonelt konferansehotell. Det har nok fylt sine tretti år, og enkelt vil finne rommene en smule utdaterte, men omgivelsene og prisen er bra. I skrivende stund kan man få et rom for to personer for 1640 baht inkludert avgifter og frokostbuffe. Det er gratis wifi overalt, et fint hageanlegg med stort basseng med utsikt over elva, samt restaurantbord helt inntil elvekanten.
Kwai – Khwae Turister uttaler konsekvent navnet «River Kwai» feil. Kwai er en vannbøffel, som kjent. Elven «Kwai» er noe helt annet, og thaier har da også så smått begynt å skrive det som «Khwae». Ordet uttales «kvæ» hvor v-en er en engelsk w og æ-en er en mellomting mellom norsk e og æ.
---------------------------------------------
Legg veien om Ratchaburi
På vei til eller fra Kanchanaburi er det ikke store omveien å ta turen innom Suan Phung i naboprovinsen Ratchaburi. Det vil du ikke angre på.
Distriktet Suan Phung i Ratchaburi har vi omtalt i Thailands Tidende tidligere. Etter at resorten La Toscana fikk oppmerksomhet i media har det dukket opp flere titalls etterligninger, alle med motiver fra Italia. Det er nå likevel originalen som er best. Romantikere og folk på bryllupsreise flokker hit, men på ukedager har de vanligvis ledige rom. Prisene starter i skrivende stund på 2700 baht på Agoda for to personer, det er inkludert avgifter og frokostbuffe.
Italiensk arkitektur er populært i Thailand, her fra resorten La Toscana (Foto: Dag Ekeberg).
Rariteter fra Vesten
Baan Hom Tien ligger også i distriktet Suan Phung. Dette er en merkelig blanding av salgsboder og utstillinger av gamle rariteter. Baan Hom Tien betyr «Hjemmet med de duftende vokslys». Stedet eies av en ihuga samler av både thailandske og vestlige forbruksartikler fra mange årtier tilbake.
Vi så annonser for Trabant fra Øst-Tyskland og VW-buss fra California. Man kan føle seg som man er i USA på 50-tallet hvis man kniper øynene litt sammen.
Eiendommen inkluderer en liten høyde hvor det er en konsertscene. Dette er en artig avstikker du kan bruke en time eller to på – med mange fine fotomuligheter. Sist vi var der tok de 50 baht pr person i inngangspenger.
Store alpakkaer
Tidligere var det kronglete å komme seg over til Kanchanaburi fra Suan Phung, men vegen har nå fått fast dekke og det er en artig tur over «fjellet». På vegen kan du stoppe på en alpakkagård. Alpaca Hill ble åpnet i 2012 på 250 rai med en første besetning på 36 alpakkaer importert fra Australia. Eieren ble så imponert over disse dyrene på en ferie i Peru i 2010 at han bestemte seg for å importere dem til Thailand. De hevder å være den eneste alpakkagården i Thailand.
(© Thailands Tidende 24. juli 2024. Basert på artikkel fra utgave 9/2015)
