Tre timer nordvest for Chiang Mai ligger en bemerkelsesverdig forsøksstasjon i landbruk som heter Ang Khang. Vekstene de dyrker her er stort sett de samme som i Nord-Europa. Stasjonen ligger helt på grensen til Burma, omgitt av urskog og nasjonalparken Doi Pha Hom Pok.
Forsøksstasjonen Ang Khang Royal Agricultural Station ligger i et dypt dalføre. For å komme dit må man passere en fjellovergang. Fjellet med samme navn som nasjonalparken ruver 2.285 meter over havet, og er et populært utfluktsmål. Dette er landets nest høyeste fjell, etter Doi Inthanon, som også ligger i Chiang Mai-provinsen. Selv om du kommer i den varme årstiden kan du risikere å få et kuldesjokk når du har tatt turen helt opp til toppen.
Det er også kulden som gjør at landbruket her likner mistenkelig på nordeuropeisk landbruk. Som vi vet elsker thaier jordbær, men de er ofte tørre og sure. Dog ikke hvis du tar turen til Ang Khang. Her forskes det på jordbærsorter, og det trekkes maksimal nytte av den uvanlig kalde natten som man opplever her.
Pærer og plommer
I tillegg til jordbær dyrkes det i Ang Khang også bringebær, pærer, plommer, samt grønnsaker som gulrøtter, kål og en mengde ulike blomster. For eksempel har de en «engelsk hage» som bugner av ulike type nelliker og roser du sjelden ser andre steder i Thailand.
Den velholdte jordbruksstasjonen har gjort et uvanlig trekk. Istedenfor å pynte opp med blomster, slik som er vanlig i Thailand, bruker de like gjerne grønnsaker i sine hageanlegg. Det er utrolig hvor fin en hage kan bli med en pent anlagt kålåker med trebenker innimellom.
Sykkeltur
Fjelltoppen Doi Pha Hom Pok er et yndet mål for syklister på telttur. Da vi kom dit var det et dusin telt å se på det tilrettelagte området rett nedenfor toppen. Noen kom riktignok med bil, men det var mange som hadde tatt den tunge turen opp på sykkel. Utsikten er fantastisk fra denne teltplassen en morgenstund. Det er duggfriskt og kjølig om morgenen, og man ser tåka som letter over dalførene nedenfor ettersom sola setter sitt stadig sterkere preg på landskapet.
(© Thailands Tidende. Utgave 7/2016 – 1. juli 2016)