Thailand er verdens nest største riseksportør. Nå i høst opplever risbøndene den laveste prisen på et tiår. Bønder vi har snakket med i Buriram forteller om liten eller ingen inntekt etter alt slitet de har hatt med risavlingen.

Myndighetene setter i gang mange tiltak for å hjelpe risbønder, men med det enorme markedet man snakker om – hvor Thailand eksporterer omlag ti millioner tonn ris – blir det for lite og for sent for mange.

– Jeg har solgt 18 sekker jasminris med rundt 82 kilo i hver, opplyser Jem (56) til Thailands Tidende. Han fikk utbetalt 10.368 baht, så kiloprisen ble ganske nøyaktig sju baht. Statistikken viser at den for 2–3 år siden var over det dobbelte.

Jem har i år dyrket 12 rai. Han er ikke ferdig med å tørke all risen ennå, men anslår at avlingen vil bli 58 sekker. De 18 sekkene som ble solgt var betaling til landeier for leie av åkeren – hver rai koster 1,5 sekk. Det betyr at han sitter igjen med 40 sekker verdt cirka 23.000 baht. Det er ubehandlet ris vi snakker om, upolert med kli og agn intakt.

Mange utgifter

– Men jeg har betalt 7200 for leie av traktor til pløying og harving, samt 6000 for skurtresker til innhøsting av risen, sier Jem. – Cirka 1200 har jeg brukt på gjødsel, og et par tusen går til arbeidshjelp. I tillegg har jeg kjøpt litt ugressmiddel og leid en traktor med pumpe til 600 baht pr døgn for å tømme åkrene for vann.

[ annonser ]

I tillegg må Jem betale for jutesekker og en bil til å transportere risen til oppkjøper. Når alle disse utgiftene er regnet med, blir det maksimalt et par tusen baht i lønn for alt strevet.

Jem er flink med tall. Det skyldes at han i flere tiår har drevet en liten butikk i landsbyen. Mange av bøndene har ikke så nøyaktig regnskap som dette, men alle vet at det blir et dårlig år i år.

Satset feil med traktor

Jems nabo, Sangphet (38), må som de fleste andre leie land for å dyrke ris. Men han satser større enn Jem, og har kjøpt egen traktor. Inntil han har betalt ned avdragene er den imidlertid svært kostnadskrevende. Over 90.000 baht skal han betale i avdrag til finansselskapet når han får betaling for årets avling.

Med egen traktor har han leid hele 84 rai i år – det aller meste til 1200 baht per rai. Det hørtes greit ut da avtalen ble inngått, for han trodde aldri at prisen på ris ville bli så lav som den er nå.

– Jeg taper masse penger i år. Jeg må leie en stor skurtresker som koster 600 baht per rai. Heldigvis tar de betaling i form av ris. Jeg tror jeg får 5,5 sekker per rai, forteller han.

Traktoren tar overskuddet

Blant risbønder regner en ikke nedskrivning eller restverdi på traktorer. For Sangphet representerer årets nedbetaling en ren kostnad. Har han rett med antall sekker per rai, vil han få 462 sekker med en samlet verdi på

266.000 baht. Av dette går 100.800 til leie av land. 50.400 går med til skurtresker. Legger han til avbetaling på 90.000 for traktoren, så sitter han igjen med skarve 24.800 baht som skal dekke diesel og vedlikehold av traktoren, gjødsel, sprøytemidler og fem arbeidere i minst fem dager. Disse må han betale 300 baht per dag, pluss mat og drikke.

– Jeg har sikkert tapt 50.000 baht, sier han oppgitt. En del av pengene han har investert er lånt til høy rente. Dette er utgifter han ikke har oversikt over. 

Må dyrke ris neste år

– Jeg må dyrke ris neste år også. Jeg har enda tre år til med avdrag på traktoren, sier Sangphet. Han er en av flere som hoppet på tilbud om å kjøpe traktor for et par år siden. Det var ingen egenandel, hele kjøpesummen ble gitt i lån med beskjed om at årlig avdrag skulle betales når risen var høstet. Uten inntekt fra ris vil Sangphet miste traktoren.

Støttetiltak

Regjeringen har lansert ulike tiltak for å hjelpe bøndene, men verken Jem eller Sangphet har særlig stor tro på tiltakene. Billige lån for å dyrke andre vekster som mais og sukkerrør er lovet, men de to bøndene får ikke lån siden de ikke eier eget land. I området er det gjort forsøk med å dyrke sukkerrør, men jorda duger ikke til annet enn ris, sier de

Bønder selger direkte

Inne i Buriram er det opprettet små markeder hvor bønder kan selge sin egen ris direkte til forbrukere. Men det hjelper ikke så mye for Sangphet og Jem, for de har ikke tilgang på maskineri som kan polere og pakke risen. De som selger ris inne i byen tjener kanskje fem baht mer per kilo for ferdigpolert ris. Men det er få som kjøper, etter det vi hører. Mange tror at prisen på ris skal komme enda lavere.

Thailand produserer i år over 30 millioner tonn med ris. Over ti millioner tonn av dette skal eksporteres. Kun India eksporterer mer ris enn Thailand. Eksporten skjer i et internasjonalt marked som flommer over av ris, samtidig som det fortsatt er lagret flere millioner tonn med ris fra Yingluck-regjeringens oppkjøpsprogram. Det er svært få politiske handlinger som klarer å påvirke dette enorme markedet. Det pumpes inn flere titalls milliarder baht i ulike subsidier. Men det er ikke nok til å løse krisen.

(© Thailands Tidende. Utgave 12/2016 – 1. desember 2016)