På oppfordring fra våre lesere kommer her en oppfølger til forrige måneds epistel. Mange lurte på hvordan det skulle gå når vår foretaksomme nabo Nok fikk sin aldrende sveitsiske ektemann på besøk. Nok har tross alt et arr over magen som måtte forklares.
Thaier har en interessant holdning til tid. Nok visste jo at ektemannen var i anmarsj, men det var først tre dager før ankomsten at faktumet begynte å gå opp for henne. Det ble for kort tid til å bestemme seg for om hvorvidt sannheten om barnet skulle frem, eller om arret tvers over magen fortsatt skulle forklares som en nyresteinoperasjon.
Tre dager før ankomst ble derfor en dekkoperasjon iverksatt. «Nyresteinen» – som barnet nå kalles på folkemunne – skulle fraktes til eldste søster i Pattaya. Det gikk i høy fart på de tomme nattevegene. Et sted holdt det på å gå galt, bilen punkterte i 150 kilometers fart. Heldigvis gjaldt det et av bakhjulene, og sjåføren fikk til en kontrollert stans. Det ble en rask overlevering i Pattaya, litt søvn og full fart hjem. Nok er ikke den som lærer av sine feil.
Da det gjensto under et døgn til ektemannens landing på Suvarnabhumi var det fortsatt mye som måtte gjøres. Sveitseren er en ordensmann. Alt skal være på stell. Dette måtte Nok i all hast finne løsninger på.
Det verste var varmtvannsaggregatet på badet. Det hadde ikke virket på flere måneder. Siden hun sjelden bodde i huset – og mora ikke klaget ofte nok – glemte hun dette. Hun var tom for kontanter. Eiendom var kjøpt, en restaurant og en bar hadde gått dukken, elskeren hadde vært dyr i driften, og den nygifte broren hadde lånt penger til to kverner i forbindelse med produksjon av sopp.
Løsningen ble et lån hos venner. Men det stoppet ikke der. Noen timer før hun skulle på bussen til Bangkok, kom Nok på at gifteringen var pantsatt for 15.000 baht. Mer penger måtte lånes, og en venninne fraktet den nå litt fulle Nok til pantelåneren.
Så var det en av venninnene som kom på at sveitseren jo et par måneder tidligere hadde sendt 10.000 baht til bursdagen til han og Noks felles datter. Det ble rapportert tilbake til sveitseren om en flott elektrisk lekebil med blinkende lys. Nå ville han selvsagt ønske å se bilen. Etter litt hektisk telefonaktivitet ble en venninneekspedisjon sent til Big C.
Så da sveitseren endelig ankom landsbyen med brask og bram, hadde han en kone med ekte giftering på fingeren og en datter som satt fornøyd og glad på en liten lekebil. Han så frem til en varm dusj etter turen, men ville først ta seg en kald øl fra kjøleskapet. Der begynte problemene for den ryddige og renslige sveitseren. Han måtte starte en arkeologisk utgraving blant insekter, fiskehoder – og noen pakker hvor halene som stakk ut avslørte at det var rotter – før han endelig fant en kald øl.
Mer stressende var det at hans flotte Makati slagboremaskin og nyinnkjøpte trappestige var forsvunnet. Etter mange spørsmål fikk han oppsport utstyret hos Noks bror, som utgir seg for å være snekker. Slagboremaskinen virket, men borene var borte. Trappestigen var ødelagt. Det siste var meget fortærende siden det var mange pærer som skulle skiftes. I stedet måtte han begynne å desinfisere kjøleskapet...
I en passiar sammen med flere av områdets faranger fikk han utløp for sin frustrasjon. Han klarte i samme åndedrag å nevne at kona hadde blitt mer sjenert med tiden. Nå var det nattkjole for enhver pris, og lyset avslått på soverommet. Vi andre farangene forsøkte å holde oss alvorlige, mens vi tenkte på «nyresteinen», som nå hadde fått et midlertidig nytt hjem i Pattaya.
Observatøren
-------------
I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening. Spaltens nåværende forfatter skriver under pseudonym, siden historiene er hentet fra hans omgangskrets i Isan.
(© Thailands Tidende. Utgave 11/2017 – 1. november 2017)
