Er det ikke litt kjedelig å bo i et samfunn som er så gjennomregulert at alle varer og tjenester kan kjøpes elektronisk? Kanskje det er derfor så mange nordmenn liker Thailand. Det beste dette landet har å tilby selges fortsatt kontant.
Myndigheter verden over drømmer om å få vekk kontanter som betalingsmiddel. Da vil det bli enklere å følge med på hva borgerne bruker pengene sine på...
Ja, til og med i Thailand fables det om et kontantløst samfunn. «Thailand 4.0» kalles det, og drives frem av den juntastyrte regjeringen. De lokker med gebyrfrie overføringer via systemet «Prompt Pay», hvor folks bankkonto linkes opp mot ID-kort og mobilnummer. Spørsmålet er om de som fabler om et kontantløst Thailand har sett seg om i landet sitt i det siste.
Det er over 70.000 landsbyer i Thailand, og da mest sannsynlig et sekssifret antall markeder. Og dette er et av de store trekkplastrene med Thailand. Uansett hvor ofte man reiser hit finner man alltid nye, interessante markeder.
FRUKT: Et marked med hovedsakelig frukt langs Rv. 3 i Taphong i Rayong-provinsen etter frukthøstingen i juni. (Foto: Dag A. Ekeberg)
Her får du kjøpt alt av matvarer, og ikke noe av det er kontrollert av et mattilsyn. Likevel er det fullt spiselig! Du får også kjøpt varer av alle slag. Hvis du havner på et turistmarked kan du prute ned prisen. På markedene hvor thaiene selv handler er prisene allerede temmelig lave. Uansett er det ingen betalingsterminaler å se, her går det i kontanter.
På disse ymse markedene kan thaier bli selvstendig næringsdrivende over natta, leie en liten bod og selge det de måtte ønske uten noen særlig innblanding fra lokale myndigheter. Dette er en sterkt medvirkende årsak til Thailands lave arbeidsledighet.
Dette står i sterk kontrast til Norge, hvor man må gjennom en enorm (elektronisk) papirmølle samt et svært kontrollapparat før man kan starte opp noe som helst. Ikke rart det er få markeder i Norge.
Man kunne jo se for seg at utendørsmarkeder i Thailand kunne eksistere også uten kontanter, ved at man overførte penger direkte til selgers bankkonto via en QR-kode eller liknende, men når det finnes elektroniske spor blir det fort veldig fristende for myndigheter å lage kontrollmekanismer etter vestlig standard. Da blir det nok fort færre markeder, og dyrere og mindre interessante varer.
Hvordan skal man få gitt driks hvis det ikke finnes kontanter? Den driksen man gir går da til alle de ansatte (eller noen ganger kun til eieren), men det er jo ofte ikke det man ønsker. Man ønsker å gi til den spesielle personen som har ytt den gode servicen. La oss håpe at det aldri blir noe Thailand 4.0, i hvert fall ikke før alle thaier har så gode lønninger som nordmenn og ikke har behov for noe driks i jobben.
Nå blir det stadig mer elektronisk betaling også i Thailand (her er en informativ artikkel om dette), og det er selvsagt ikke noe problem. Problemet dukker opp når elektronisk betaling blir eneste måten å betale på. På det tidspunktet er man prisgitt myndighetene i litt for stor grad.
Alle samfunn har en svart økonomi. Naive politikere kan tro at de kan få bukt med dette ved å fjerne kontanter. Det ironiske er at det ofte er myndighetene selv, med sitt regelrytteri, som skaper de svarte markedene.
Eksempel: Både i Norge og Thailand er det forbudt med elektroniske sigaretter – en fullstendig meningsløs lovgivning. Da må man over på det svarte markedet for å skaffe seg dette, hvis man tør. Og da trenger man betalingsmiddel som ikke kan spores. Alternativet til kontanter er kryptovaluta, men diverse myndigheter forsøker for tiden å lage lovverk som også omfatter disse.
Poenget her er at borgere ikke bør stole blindt på myndighetene. Myndighetene vil vite alt om oss, men det er ikke nødvendigvis i vår interesse. Det gjelder i et militærdiktatur såvel som i et sosialdemokrati.
I Thailand er det ingen umiddelbar fare for å miste kontantene, men det er annerledes i Norge, selv om det er mange nordmenn som motsetter seg fjerning av kontanter, og det for noen måneder siden kom positive signaler for disse via Forbrukertilsynet og Norges Bank.
Noen av de som kjemper for kontantene finne du i den åpne facebookgruppa «JA til kontanter», med over 38.000 medlemmer. På denne gruppa melder medlemmene fra om butikker som nekter å motta kontanter, i strid med loven. De debatterer også slike artikler som Berit Svendsens utspill. Den hadde over 300 kommentarer...
Berit Svendsen, som mistet jobben i Telenor da hun forlangte 1,5 års forvarsel på å flytte til Thailand, er nå hyret inn til å selge Vipps til utlandet. Hun er da antakeligvis også tilhenger av å bli kvitt kontantene så raskt som mulig. Kanskje like greit at hun aldri kom til Thailand.
Så på spørsmålet «kort eller kontanter» svarer vi ja takk, begge deler!
Dag A. Ekeberg, redaktør (flere lederartikler)
(© Thailands Tidende. 14. april 2019)
