Bareiere i Pattaya er vant til å ha lite kunder, for det er lavsesong hvert år. Men i år er det utelukkende lavsesong. Vi har sett litt på økonomien i bransjen og hva de gjør for å holde virksomheten i gang.
Den største utgiften til mange bareiere er husleie. De barområder som nå er stengt er et vitne om at landeier ikke har villet redusere leien i coronatiden. Det er også et vitne om at noen barområder har nesten utelukkende korttidsturister som kunder, som for eksempel Soi 7 og Soi 8 på Pattaya Beach Road.
I de to gatene er det mange skilter som sier «renovasjon» eller «til salgs». NDtvi på Youtube har telt og funnet at kun 20–30 prosent av forretningsvirksomheten i de to gatene holder åpent. I den mer notoriske Soi 6 er imidlertid de fleste barene åpne.
Drar man opp til Soi Buakhao så er det også mer liv om dagen. De fleste barer holder åpent. I LK Metro er det en blanding av stengte og åpne gogobarer, men mye stillere enn før, selvsagt.
Det er to norske barer i Soi Buakhao, Erik Sørensens Scandibar og Terje Salvesens Kåres Partybar. De sliter begge om dagen, men har hjelp fra stamkunder som befinner seg i Norge.
Salvesen fortalte litt om situasjonen i en artikkel på lørdag fra 15-årsjubileet (link under). Salvesen har fått redusert sin husleie med 50 prosent, mens Sørensen fortsatt må betale full leie. Han har bl.a. tydd til matservering for en rimelig penge for å trekke kunder.
LES: Bar feirer 15 år i dag – overlever med god hjelp fra Norge (5. desember)
En annen årsak til at mange barer i de store barområdene nå er stengt, er at de ikke har investert så mye penger i driften, og at det er enkelt å ta med seg inventaret og forlate stedet. Det er ikke tilfelle i barer som holder til i forretningsbygg (shophouse). Der er det gjerne investert mye penger, så de har rett og slett ikke råd til å gå fra investeringen. Da tar de isteden tap i disse dager. Alternativet er å betale husleie og holde stengt, som ikke nødvendigvis er noe bedre alternativ.
Mange bareiere tenker også på sine ansatte, og holder åpent for å gi dem en inntekt, selv om de selv taper penger. Vi har møtt flere i denne kategorien.
En tjeneste på Youtube som heter «Buzzin Pattaya» har rapporter fra ulike deler av Pattaya i disse tider. Blant annet hadde de nylig en rapport fra «Dark Side», nærmere bestemt Soi Khaotalo, hvor det var en god del barkunder å observere. Dette et område med mest fastboende bargjester.
På Jomtien er det også mange åpne barer. På barområdet på Rompho Market er det etter hvert blitt mange stengte barer i bakkant av området, men mange åpne i fronten. De fleste barer i Jomtien Soi 7 er åpne.
En nordmann åpnet nylig Valhalla Bar, som vi rapporterte om i Thailands Tidende. Han forteller om hvordan profesjonelle biljardbord har hjulpet på i virustiden.
LES: Mot strømmen: Går overskudd i virustiden – åpner bar nummer to (23. oktober)
En inntektskilde, som har dukket opp under coronakrisen, er online show fra baren for stamkunder og andre som ikke har kunnet komme til Thailand i år.
Blant de barer med mange deltakere på Youtube-sendinger er Pattaya Oh Bar og Cherry Bar. Sendingene pågår flere timer pr kveld. Seerne kan kommentere i chat-feltet.
Hos Cherry Bar er det en link for de som vil kjøpe drink til en baransatt eller «ringe i bjella», som betyr at man kjøper drink til alle ansatte. Linken fører til en hjemmelaget side for baren, hvor man bli videresendt til Paypal for å betale. Hos Pattaya Oh Bar stenges chat-feltet etter at sendingen er over, men de har åpenbart også en måte for seerne å spandere drinker på.
Fra sendingen til Pattaya Oh Bar, som reklamerer med at de er live på Youtube daglig unntatt mandag. (Faksimile: Youtube)
De sendingene vi har sett er ikke spesielt profesjonelt laget, men det er snakk om at jentene står, eventuelt danser, foran et fastmontert kamera. Pattaya Oh Bar har et litt mer planlagt opplegg, med bareier som intervjuer noen av de ansatte.
Klubber i Walking Street er blitt populære blant thaier. Gogobarer er fortsatt i all hovedsak for utlendinger. Barer som er bygd for faranger har problemer med å lokke til seg thaier. Thaier har sine steder, gjerne ved Third Road, hvor det er mat, musikk, karaoke etc. De har lite behov for ølbarer i sentrum.
Flere barområder i Walking Street er stengt, men en god del gogobarer holder åpent. Tantra Bar var den første som åpnet etter at det ble lov 1. juli. De hadde et strengt regime hvor jentene ikke fikk danse, men kun sitte på stoler på scenen, omgitt av plast. Disse tiltakene er blitt betydelig mildere ettersom tiden har gått og ingen smitte er registrert i Pattaya.
Fra Tantra gogobar i Walking Street, som var første gogobar som åpnet igjen. I juli var det strenge tiltak og plast mellom kunder og de ansatte. (Foto: Dag A. Ekeberg)
LES: Fullt av folk på gogobar... siden kun én bar har åpnet (5. juli)
Gogobarer er Big Business med store omkostninger. En viktig kostnad er beskyttelsespenger. Det varierer stort avhengig av hvor gode kontakter bareierne har. Man skulle kanskje tro de som tar imot slike penger ville gi litt lettelse i disse dager, men det er heller motsatt. I den bransjen er også inntektene gått ned, så de forsøker å trekke mest mulig penger ut av de som fortsatt har åpent.
Gogobarer har ofte mange ansatte, fra 20–30 stykker og oppover. Hvordan kan de dekke lønnsutgiftene når det er så få kunder?
Svaret er at mamasang-ene som driver barene har sine måter å redusere disse utgiftene på. En del av som jobber i baryrket er såkalte frilansere. De får ingen lønn, men tjener penger på driks og drinker de blir påspandert. Dette er også vanlig i ordinære ølbarer.
De fast ansatte på gogobarer har en månedslønn som kan dreie seg om 10–15.000 baht. Men det er ulike krav for å få full lønn. Hvis man ikke har fått så og så mange drinker spandert i løpet av en måned så trekkes det penger.
Det trekkes også penger når man kommer for sent på jobb, eller uteblir helt og holdent. Når man normalt har kun har et par fridager i løpet av en måned er det fristende å ta denne «straffen» for å ha noen flere fridager.
Man kan lure på hvordan gogobarer og andre barer som er nesten tomme kan tjene penger. Det man skal vite er at det med jevne mellomrom kommer inn grupper som bruker hundretusener av baht. Det være seg japanere på bedriftsutflukt, utdrikkingslag, eller rett og slett en nyankommet farang med en stor bankkonto. Et par slike hendelser i uka hjelper mye på bunnlinja.
Men uansett kommer stort sett alle mer eller mindre dårlig ut i disse dager, kanskje med unntak av de landeierne som har leietakere som er villig til å fortsatt betale full leie. Bareierne tjener dårlig, og de ansatte tjener dårlig.
Så kan man spørre seg, hvorfor er det fortsatt folk som jobber?
Svaret er at det er deprimerende å være arbeidsledig. I tillegg er baryrket litt som gambling, og alle vet at thaier er store gamblere. Så lenge det er en viss sannsynlighet for å møte en fremtidig kjæreste eller ektefelle så er det verdt å jobbe. Det mangler ikke på historier om bararbeidere som har skutt gullfuglen og gått fra å være landsbyens fattigste til å bli den rikeste. Mange av historiene er betydelig overdrevet, men det bidrar til at folk holder motet oppe.
(© Thailands Tidende. 7. desember 2020)
