Naturopplevelse, rekreasjon, sport, god mat og romantikk. Lumphini Park brukes til det meste.
Skyskraperjungelen omgir denne oasen, men står du midt i parken ser du for det meste bare grønt. Mens turister i store mengder strømmer til shoppingsentrene i Silom eller slår seg løs i Patpongs natteliv, er det færre som finner veien til parken, selv om den ligger sentralt til, bare en kort spasertur fra Silom.
Thaier med litt fritid til rådighet bruker parken til sportslige aktiviteter. Noen jogger, noen sykler, mens andre – spesielt kinesere – bruker morgenstund og sen ettermiddag til tai chi, som er kinesisk skyggeboksing. Andre benytter seg av et innendørs treningssenter eller svømmebassenget. Rett før solnedgang er det aerobic-klasser for de som ikke allerede svetter nok når de vandrer rundt i parken.
Musikk i helgene
På søndager kommer familier med barn for å ha piknik og trå rundt i pedalbåtene. Under trærne sitter unge par, borte fra nysgjerrige naboer og familiemedlemmer, og flørter og dyrker romantikken. Det er ofte musikkarrangementer ulike steder i parken. Oftest er det lokale band som underholder. Man kan leie en matte å sitte på for 50 baht.
Et par slapper av etter jobben. (Foto: Terje Engø).
Det er også et senter hvor gatebarn får undervisning og rådgivning, et senter for funksjonshemmede og et eldresenter. I parken finnes også et stort kinesisk tempel. Parken er med andre ord mye mer enn bare trær og blomster.
Lumphini Park ble anlagt på 1920-tallet av Kong Rama VI, på land som kongehuset eide. Den dekker et område på 360 rai (57,6 hektar). Sammenlignet med New Yorks Central Park er den ikke så stor, kun en seksdel av arealet til den mer berømte parken i USA.
En ting er viktig å huske, det er røykeforbud her. Det er neppe på grunn av fare for skogbrann, men heller fordi dette er en park hvor det er fokus på renhold.
Viktige politiske hendelser
Parken har vært en del av viktige politiske begivenheter. Under den andre verdenskrig var det en leir for japanske soldater her. I senere tid har parken blitt brukt som leir av politiske grupper i forbindelse med demonstrasjoner. I 2006 brukte People’s Alliance for Democracy parken som leirområde i forbindelse med demonstrasjoner mot statsminister Thaksin Shinawatra. I 2013 og frem til militærkuppet i 2014 var parken både leir og samlingssted for People’s Democratic Reform Committee, som demonstrerte for å få statsministeren Yingluck Shinawatra til å gå av.
Rikt dyreliv
Det er mye dyreliv å oppleve. Hele tretti fugleslag har fast tilhold her. Lettest å legge merke til er de hvite silkehegrene som leter etter mat på grunt vann, samt flokkene med stornebbete kråker. De siste holder ofte et voldsomt leven og stikker gjerne av med maten din hvis du ikke følger med.
Det er også mengder med skilpadder, de fleste av typen terapin. De er ofte meget vare, og glir ned i vannet om du kommer for nært. Men stå bare rolig et minutt eller to, så kommer de opp i overflaten igjen. Det kan synes som om de er trygge så lenge du ikke beveger deg.
Gedigne varaner
Dyret de fleste legger merke til er de asiatiske vannvaranene. De største er rundt 2,5 meter lange og veier 30–40 kilo. Opprinnelig levde vannvaranene i sumper og mangroveskog, men de finnes nå i store mengder i vannkanaler og tjern i hele Bangkok. Den digre øglen har tilpasset seg til urbane omgivelser.
En ung turist tar bilde av en varan i vannskorpen. (Foto: Terje Engø).
I parken forsyner varanene seg med fisk, fugler og rotter. De som har fått seg et måltid ligger ofte urørlig i flere dager mens byttet fordøyes. Som oftest velger de seg en solrik plass på kjølige dager og en mer skyggefull plass på varme dager. Rett kroppstemperatur er viktig for å få fordøyd maten.
Fanger rotter
Varanene er ikke spesielt godt likt. Thaiene har grove kallenavn for denne øglen. Men egentlig burde de elsket varanene. Uten disse ville det vært en mye større bestand av rotter. I motsetning til rotter gjør varanene verken skade eller sprer smittsomme sykdommer.
Du må gjerne gå nært varanene. De som ikke har mat i magen holder avstand. De som er mette stikker ikke av før du er så nært at du nesten kan ta på dem. Men for all del ikke rør dem. De har kraftige kjever som de bruker til å knuse og mørne sine bytter med. Et bitt vil som oftest resultere i en tur til sykehus samt en solid antibiotikakur.
Treslanger
Det er også treslanger i parken. Disse er vanskelig å få øye på, med mindre du tar deg svært god tid. Som oftest ligger de stille på greiner og venter på at en fugl eller gekko skal komme nært.
Flere burde unne seg et besøk til denne grønne oasen midt i Bangkoks urbane jungel – et sted hvor det er mulig å søke ro, drive med fysisk trening, nyte medbragt mat og drikke, lytte til musikk eller simpelthen gå på «jakt» med kamera etter spennende motiver.
Brutal virkelighet midt i parken
På reportasjetur i Lumphini Park fikk vi oppleve litt av naturens brutale virkelighet, med to varaner i hovedrollen.
Vi var opptatt med å fotografere skilpadder da vi hørte en dame hyle. Vi snudde oss og så damen i ferd med å reise seg i hui og hast fra en matte hun hadde sittet på og matet noen kråker. En varan hadde med voldsom fart snappet opp en av kråkene, som hadde vært opptatt med å spise og ikke var oppmerksom nok. Damen var tydeligvis engstelig for at det var hun som hadde vært målet for varanen, men det var det ikke.
Da vi kom bort til kvinnen pekte hun med avsky mot varanen. Den sto på murkanten nede ved vannet med munnen full av fjær, bein og fuglehode pekende ut i alle retninger.
Varanen med kråken i munnen. Et skremmende syn. (Foto: Terje Engø).
En annen varan hadde oppdaget hva som skjedde og kom glidende mot stedet. Straks varanen med fuglen oppdaget artsfellen la han hurtig på svøm langs vannkanten. Han hadde tydeligvis ingen planer om å dele byttet.
Rundt hundre meter lenger bort gikk den opp på land og begynte å gnure den nå døde fuglen mot en palmestamme. Fuglen er nemlig i største laget å svelge hel. Skal det la seg gjøre må alle bein i fuglekroppen knuses.
Men den andre varanen hadde ikke gitt opp. Straks den var på ti–femten meters avstand fikk varanen med fuglen det travelt med å komme seg videre. Den gled ut i vannet, samtidig som den været med den lange, splittede mørkeblå tungen. Det varanene mangler i form av godt syn, tar de igjen med en velutviklet luktesans.
Den andre varanen stoppet opp ved palmestammen. Tungen spilte. Den kjente lukten av maten, og gled ut i vannet igjen. Etter det så vi ikke mer til varanene.
Hvem som til slutt fikk gleden av å spise fuglen vites ikke. Men hvilken naturopplevelse dette var midt i den travle millionbyen!
(© Thailands Tidende 1. juni 2023. Basert på artikkel fra utgave 4/2016)
