Telenors satsing i Thailand har gått opp og ned, men mest ned de siste årene. Nå er de i samtaler med True om sammenslåing, og analytikere sier at Telenor forsøker å trekke seg ut av asiatiske markeder. Vi har sett litt på historien.
Oppdatering (22. november kl. 17.00): Selskapene opplyser i dag at begge ønsker en sammenslåing. Her er Telenors pressemelding. Red
Det er samtaler om sammenslåing av mobilselskapene Dtac og True – som eies av landets største selskap, Charoen Pokphand Group.
Hvis det blir noe av sammenslåingen vil det nye selskapet få over 50 prosent av alle mobilkunder i landet. Dagens markedsleder AIS har for tiden ca. 44 prosent av alle kunder.
Ingen av selskapene har noen kommentarer, ut over at de vil holde myndigheter og børser oppdatert om hvordan samtalene går.
Telenor kom inn på det thailandske markedet i 2000 da de kjøpte selskapet Dtac, som ble dannet i 1989. Høsten 2011 skrev vi at True Move ønsket å kjøpe opp Dtac:
LES: True Move ønsker å kjøpe Dtac (2. september 2011)
Daværende visepresident for Telenor Group og tidligere Dtac-sjef i Thailand, Sigve Brekke (nåværende konsernsjef), uttalte at Dtac definitivt ikke var til salgs.
Dtac var på den tiden landets nest største mobilselskap, etter AIS men foran True Move.
I juni 2015 skrev vi om den store oppgangen til Dtac. I første kvartal 2015 tjente de 30 milliarder kroner. Thailand var det landet Telenor hadde størst inntekter i utenom Norge.
LES: Dtac-oppgang i Thailand (1. juni 2015)
Halvannet år senere var situasjonen en annen. Da tapte Dtac store mengder kunder til True Move, som var i ferd med å gå forbi og bli den neste største mobiloperatøren i Thailand.
LES: Dtac kan tape andreplassen (1. desember 2016)
Dtac har vært i hardt vær flere ganger i Thailand. Telenor har vært kreative med eierskapsreglene ved at de har kontrollert selskapet selv om de på papiret har eid kun 49 prosent av aksjene. Dette har ikke gått thailandske myndigheter hus forbi.
De er blitt beskyldt for å true rikets sikkerhet og har vært utsatt for det som ble hevdet å være trenering i forbindelse med budrunder. Telenors partner, familien som startet Dtac i 1989, har også hatt sine problemer i full offentlighet.
Her er noen av våre artikler opp gjennom årene om disse problemene:
LES: Dtac-sjefen: Norge ingen trussel mot rikets sikkerhet (1. november 2009)
LES: Thailand vil stoppe Telenor-dominans (1. september 2010)
LES: Politiet etterforsker Telenors eierandeler i Dtac (6. juli 2011)
LES: Telenor offer for politisk spill (1. august 2011)
LES: Telenor avviser rykter (om å trekke seg ut av Thailand) (1. februar 2016)
LES: Telenor-partner i hardt vær igjen (14. juni 2017)
Telenor satset også som kjent i nabolandet Myanmar. Den satsingen ble avsluttet i vår med salg av hele virksomheten (selv om man fortsatt venter på formell godkjenning av salget fra militærjuntaen):
LES: Norske myndigheter hjalp Telenor i Myanmar – nå skal alt være tapt (6. mai 2021)
I juni i år ble Telenor sammenslått med Axiata Group Phd. i Malaysia, og ble dermed en del av landets største mobilselskap.
Dagens Næringsliv har intervjuet analytikere som sier at det man nå ser i flere land i regionen er et forsøk fra Telenors side på å trekke seg mer ut av asiatiske markeder.
Dtac omsatte for 5,1 milliarder kroner i tredje kvartal, som er 40 millioner mindre enn i samme tidsrom i fjor. Telenor sier at mye av nedgangen skyldes pandemien.
(© Thailands Tidende. 20. november 2021)
