Norge stiller opp for min thaikone, hvorfor stiller ikke Thailand opp for meg?
Etter at jeg giftet meg i Thailand for snart 18 år siden tok jeg med kona til Norge. Norge er glad i slike gjester. Hun fikk forsørgelsesbidrag fra Norge ganske raskt. Deretter statsborgerskap og arbeidstillatelse, gratis helsehjelp og operasjoner. Hun fikk generøse trygdeordninger på lik linje med innfødte nordmenn, og rett til å eie land og grunn. Stemmerett ved valg fikk hun også. Norge stilte opp for sin nye «gjest».
Hennes inntekt i Norge bidro til at foreldrene fikk sin månedlige «pensjon» og søstre og brødre fikk skolegang betalt for sine barn.
Så gikk tiden og vi ønsket å bruke mer av vår tid i hennes land. Jeg som «inngiftet» i landet må fortsatt søke visum til landet. Greit nok det. Jeg er da bare en «gjest». Jeg dokumenterer at jeg har penger til å klare meg selv og prøver å forholde meg til lover og regler så godt jeg kan.
Jeg sendte alle papirene til den thailandske ambassaden. Noen få dager senere ringer telefonen. Det mangler hundre kroner i konvolutten. Gjør det det? Jeg sjekket på internett og der stod det at visum koster 400 kroner. «Det koster 500», fikk jeg vite. Kunne jeg sende det til en konto? «Nei, du må sende hundre kroner». Ja, ja.
Neste gang prøver jeg å få alt rett. Riktig sum med penger og alle kopier. Telefonen ringer: «Du har ikke utskrift fra konto med 50.000 kroner og to flybilletter ut av landet». Javel, man trengte ikke dette sist jeg søkte om å få være «gjest». Jeg har heller ikke lest noen plass at jeg måtte det. Det svarer i andre enden: «Men nå må du det».
Etter at alt ble ordnet så kunne jeg reise sammen med min thailandske kone til Thailand og være «gjest». Dette skulle bli bra. Men stopp litt, via Facebook og Thailands Tidende registrer jeg at vi må oppgi adressen vi bor på til myndighetene. Siden kona ikke hadde visum til landet hun er født i, så var hun den første som fikk møte immigrasjonen. Der fikk hun papirer til utfylling, samt at jeg som utlending skulle registreres som «samboer». Alt greit så lang.
Jeg tenkte nå at det var bedre å anskaffe seg et ettårs visum, siden jeg var blitt lei alle problemer og lovendringer. Så da var det min tur til å møte immigrasjonen.
«Du har ikke meldt deg til registrering, det blir bot!». Jo da, svarte jeg, kona har fylt ut papirer på at jeg bor på hennes adresse. Som den idiot jeg er tenkte jeg at siden vi er gift så bor vi kanskje i lag. Jeg tenkte ikke så langt at jeg er da bare fortsatt er en «gjest» her, som kan kastes ut når tid som helst.
Kostnadene for å få være «gjest» – eller et hår i suppa – her beløp seg til nærmere 4000 kroner med bøter og gebyrer. Det er som oftest hyggelig med gjester, men greit når de drar.
Oppgitt nordmann
(© Thailands Tidende. Utgave 1/2018 – 1. januar 2018)
