Roy Nicolaisen (62) blir fortsatt boende over baren Penny Lane Samui, og er litt usikker på om han virkelig klarer å pensjonere seg. Men han er helt klar på at sene kvelder og netter får det bli slutt på nå. Han håper at noen nordmenn vil overta baren. Hvis ikke blir nok lokalene etter hvert solgt til annen virksomhet.
Den norske kontingenten på Koh Samui har minket litt de siste årene, men det er fortsatt tusenvis av nordmenn som ferierer der, og en gjeng fastboende som spiller minigolf sammen. Roy Nicolaisen har vært et samlingspunkt for mange av disse helt siden 1997.
62-åringen sier at nærmere 75 prosent av de faste kundene er norske:
– Det er egentlig to veldig forskjellige kundegrupper vi har. Den ene er voksne familiefolk som ferierer her hvert år. Den andre gruppen er ungdommer som kommer innom i forbindelse med Full Moon Party.
– Hvorfor har den norske kontingenten på øya minket?
– Noen har flyttet til Hua Hin, noen til Pattaya og noen tilbake til Norge, sier Nicolaisen, som legger til at det fortsatt er mange aktive nordmenn som bor på øya mer eller mindre fast.
Mange av disse samles blant annet til minigolf hver tirsdag og fredag. En del svensker og dansker er også med. På fredager har det vært tradisjon for en del å fortsette ned til Penny Lane og «fredagsfesten».
LES: Rivende utvikling på Koh Samui (2010)
– Hva er det beste med Koh Samui?
– Flotte strender, ren luft, mye bra restauranter og natteliv. Det har blitt gode shoppingmuligheter her også etter hvert.
– Og hva har vært det beste det yrket du har hatt de siste 22 årene?
– Det sosiale, jeg har fått mange venner. Det må jo kalles et godt liv, har aldri kjedet meg. Det føles også godt når folk setter pris på det en gjør, som når kunder takker for samværet før de reiser hjem til Norge.
– Og hva har vært det verste, da?
– Etter hvert har det blitt et problem for meg med seine kvelder. Det blir det slutt på nå. Ellers har vi hatt problemer med byggevirksomhet i nabolaget en del år.
Før han flyttet til Thailand jobbet Nicolaisen for Redd Barna, blant annet med kommunikasjon, og var i den forbindelse mye på reise rundt om i verden. På en reise til Asia i 1987 kom han til Thailand, og det gjorde inntrykk. Han begynte å feriere her etter det, og flyttet hit i 1995. I 1997 åpnet han Penny Lane.
KHON KAEN: Roy Nicolaisen med kona Thongkeam (Noi), barn og barnebarn samt vennen John på Kosa hotell i Khon Kaen, der Noi kommer fra. (Foto: Privat)
– Vil du anbefale andre å satse på et yrke som du har hatt de siste 22 årene?
– Ja, hvis det passer inn i den enkeltes liv så vil jeg anbefale det. For meg passet det godt å flytte hit. Jeg var i en jobb jeg kjedet meg i, og jeg var singel og hadde en nedbetalt leilighet i Oslo, så alt lå til rette for å endre livet mitt
Han legger til:
– Noen ville nok beholdt leiligheten i Norge, for å ha noe trygt som kanskje stiger i verdi.
Men Nicolaisen sier at hvis man investerer riktig i Thailand, og ikke blir lurt, så skal eiendom også øke i verdi her.
Vi spør hvor mye han betalte for Penny Lane-bygningen i 1997, men det vil han ikke røpe. Vi forstår imidlertid at det har vært en solid verdiøkning på disse årene.
– Kan vi anta at den smarteste avgjørelsen du har gjort på Koh Samui var å kjøpe barlokalene istedenfor å leie?
– Ja, kanskje det er noe av det smarteste, men det blir jo gjetninger. Det var min thailandske kone som insisterte på at vi skulle kjøpe framfor å leie. Selv ville jeg heller leie et lokale litt mer sentralt i Soi Green Mango, men jeg ble overtalt til heller å kjøpe. Det er veldig greit å være sin egen herre i egne lokaler og ikke være avhengig av en utleier.
– Vil du klare å pensjonere deg hvis du fortsatt bor over baren?
–Det vil bare tiden vise, det er klart at etter så mange år så sitter det i kroppen. At du må være til stede mest mulig. Men jeg har faktisk vært mindre og mindre i baren med årene. Det har sikkert med alder å gjøre, men verden raser faktisk ikke sammen selv om jeg ikke alltid er der. Penny Lane er også en familiebedrift med stab som har vært her lenge og som jeg stoler på.
Han legger til:
– Men det er helt klart at jeg må være bevisst på at jeg nå er pensjonist. Samtidig har jeg sagt at jeg skal være til stede på faste arrangementer. Vi har quiz hver onsdag, fredagsfester med live-musikk og sport i helgene. Så det blir kanskje en litt gradvis nedtrapping. Men jeg har sagt klart fra til folk om at de ikke vil finne meg i baren sent på kvelden eller på nattestid.
– Hva slags aktiviteter tenker du å gjøre mer av nå når du får bedre tid? Er du golfspiller?
– Golf? Neppe. Men jeg skal passe på å trimme og holde meg noenlunde i form. Jeg har i flere år mosjonert en times tid på ettermiddagene, i hvert fall 4-5 ganger i uka. Og det blir det viktig å fortsette med. Jo eldre man blir jo viktigere blir helsa.
Ellers har han ambisjoner om å reise litt mer rundt og ikke være på Samui hele tiden. Kona er fra Khon Kaen, og der er de med jevne mellomrom. Bangkok og Pattaya besøkes også.
EKTEPARET: Roy og Noi foran huset deres i Khon Kaen. (Foto: Privat)
Nicolaisen har brukt barens facebookside aktivt i kontakten med kundene. Det blir det nå slutt med.
– Hvem var det som fortalte deg at du ikke kunne markedsføre baren på Facebook?
– Penny Lane Samui på Facebook er en bedriftsside og vi er nok i en gråsone her når det gjelder det å være en bedriftsside her i Thailand med en administrator som ikke har arbeidstillatelse. Jeg har ikke blitt fortalt av noen myndighet her at jeg ikke kan fortsette med siden, men jeg har hatt diskusjoner og fått råd av regnskapsbyrået vårt, de har erfaringer med slike ting. Så etter de samtalene velger jeg å oppdatere fra Penny Lane og Samui på en privat facebookside, hvor kun venner av meg og venner av huset får tilgang.
– For å kunne fortsette å markedsføre baren hadde det kanskje vært en ide å beholde arbeidstillatelsen? Men det er vel dyrt å ha opphold via arbeidstillatelse sammenlignet med pensjonistvisum?
– Ja, det koster en del. Når du skaffer deg arbeidstillatelse i Thailand, i hvert fall via eget firma, pådrar du deg faste kostnader til ting som regnskapsfører, skatt, moms og annet. Det er ting du stort sett slipper som pensjonist. Så det er nok ikke verdt det å ha arbeidstillatelse kun for å drive facebooksiden. Når det er sagt så var det jo ikke økonomiske grunner for at jeg valgte å pensjonere meg.
– Hva tror du blir skjebnen til Penny Lane? Solgt og drevet videre i samme stil, eller bygningen solgt og brukt til andre formål?
– Inntil videre driver vi Penny Lane som før, men som en thaibusiness med mine familiemedlemmer både som direktør og ansatte. Og vi fortsetter alle å bo her og det kommer vi nok til å gjøre til bygningen eventuelt blir solgt. Om det kommer til å ta uker, måneder eller år gjenstår å se.
Han legger til at det ikke haster med å selge:
– Selvfølgelig hadde det varmet mitt hjerte om noen kjøpte oss ut og fortsatte driften som en norskeid bar. Gjerne yngre folk med litt nye ideer og impulser samtidig som de beholder en del av tradisjonene her. Men det skal kanskje godt gjøres. Mest sannsynlig er del vel at bygningen blir solgt og brukt til andre formål en gang i framtida. Det er pengene som bestemmer på eiendomsmarkedet og inntektene fra et eventuelt salg vil forhåpentligvis bidra til at jeg får det godt som pensjonist.
Nicolaisen forteller om hvorfor han nå bestemte seg for å bli «pensjonist»:
– Grunnen til at jeg valgte å pensjonere meg er ikke først og fremst økonomisk begrunnet, selv om det sikkert er lurt å prøve å kutte kostnader i dagens noe usikre turistmarked i Thailand. Grunnen er at jeg som 62-åring har jeg innsett at det å drive bar er et yrke for yngre folk enn meg. I min alder nå har jeg fått andre prioriteringer i livet enn det jeg hadde for 20 år siden. Det handler nå mer om å prøve å ta vare på helsa og å gjøre ting jeg selv har lyst til og forhåpentligvis ha mange gode år igjen av livet. Og det betyr ikke at jeg angrer på at jeg har vært kafevert og bareier i over 20 år, snarere tvert i mot, jeg synes selv at jeg har hatt en flott tid og har fått mange venner for livet.
(© Thailands Tidende. 6. desember 2019)
